Læknablaðið - 01.10.1977, Qupperneq 47

LÆKNABLAÐIÐ
211
de stasjonene vi ná har régnet pá 4-6.000
mennesker som har mer enn én sosionom.
I visse omráder er nok dette for lite, d.v.s.
med en sosialkurator pá 4-6.000 menn-
esker.
Sá har man enkelte steder som et for-
sök ogsá knyttet fysioterapeuter til helse-
sentrene. Et par steder har vi ogsá latt
fysioterapeuterne gá inn pá nesten samme
máte som hjemmesykepleierne, slik at de
gár til de gamle som er hjemme. Da kan
de bl. a. lære övelser som gjör at de ikke
skal stivne til, de fár sin fysioterapi i eget
hjem.
Sá har vi da ogsá lagt helsestasjon for
mor og barn i de samme lokalene og den
blir da betjent av de samme leger og de
samme helsesöstre.
Enkelte steder har man ogsá lagt folke-
tannpleien til det samme lokale.
AMBULERENDE SPESIALISTER,
FORSIKRINGSKONTOR,
APOTEK
Mork: Vi pröver ogsá á bruke de
samme lokalene til mere. Det er meningen
i distrikter der det er lang avstand til
sykehusene á ha ambulerende spesialister
som da drar fra sykehusene ut til disse
helsesosialsentrene. Derfor utstyrer man
sentrene med en del spesialutstyr, f. eks.
for öyeleger, öre-nesehalsleger osv.
För mátte folk reise inn til nærmeste
store sykehus der disse spesialistene
fantes. Ná pröver man á bringe spesialist-
ene ut, og bare ta inn til sykehusene de
mennesker som har behov for det. Ja, det
er pá forsöksbasis, men vi har fátt dette
igjennom bl. a. i Finmark.
Enkelte steder har man lagt forsikrings-
kontoret sammen med helse- og sosial-
sentret. Det har mange steder vakt noe
motstand hos de lokale forsikringsmyndig-
hetene. Jeg tror at det henger noe sammen
med at sosialomsorgen i Norge jo er en
direkte etterfölger av den gamle fattig-
hjelpen. Det hefter derfor enslags sosial
sligma fremdeles med sosialkontoret.
Dette gjör at folk i trygdesektoren er
redde for á fá denne blandingen med noe
som er sá belastet og stigmatisert i folks
bevissthet som sosialkontoret fremdeles
er mange steder. Dette er vel et over-
gangsfenomen.
Lbl.: Apotek?
Mork: Det har vi forelöpig ikke i noe
helsesenter. Men vi har ná en kommisjon
som er nedsat av regjeringen og som skal
utrede hele spörsmálet om várt fremtidige
apotekvesen. För den har avgitt sin ut-
redning og regjeringen tatt standpunkt til
den, sá har vi latt hele det spörsmálet om
apotek i helsesentrene ligge.
Lbl.: Hva tror du tendensen blir?
Mork: Jeg tror tendensen blir et mer
desentralisert system for legemiddelfor
syning i landdistriktene enn hva vi har
ná. Det er et par steder der man allerede
har lagt den lokale legemiddelforsyning i
meget nær tilknytning til disse helse-
sosialsentrene. Men noen offisiell ,,policy“
pá dette omrádet er det ikke. Det utstár
i pávente av den utredningen som jog
nevnte.
Lbl.: Hvilken virkning har disse for-
andringer hatt?
Mork: Det er vanskelig á si hvor vidt
det er blitt bedre enn för, generelt. Dette
er jo noe som er veldig vanskelig á mále.
Det som er helt klart er at befolkningen
selv opplever i hvert fall mange steder,
spesielt i utkantströkene at de har bedre
servise enn för. De fár mere helsetjen-
ester, de har lettere for á komme i kon-
takt med helsepersonalet o. s. v. Noen
objektive mál pá dette har vi ikke. Det
er nok helt riktig at et öket tilbud förer
til en öket etterspörsel etter tjenester.
DISTRIKTLEGENE
Lbl.: Har man tilstrekkelig dekning av
alle distrikter?
Mork: Nár det gjelder distriktleger sá
har vi mellom 5-600 ná og vi har hatt
en god situasjon gjennom de siste árene.
Det siste halve áret har vi begynt á fá
visse problemer igjen nár det gjelder re-
kuttering.
Hva grunnen er til det vet vi ikke. Vi
har en mistanke om at grunnen faktisk
er at arbeidsbyrden i distriktene begynner
á bli for stor. Det viser seg at det ikke er
slik at det först og fremst er utkantdist-
riktene som er vanskelig á fá besatt.
I store distrikter i det sentrale östlands-