Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.09.1997, Qupperneq 11

Tímarit Máls og menningar - 01.09.1997, Qupperneq 11
Friðrik Rafnsson Nokkrir punktar úr ævi Nietzsches Friedrich Wilhelm Nietzsche var þýskur heimspekingur, skáld og sérfræðingur í klassískum textafræðum. Hann er sennilega sá hugs- uður 19. aldarinnar sem einna mest áhrif hefur haft á heimspekinga og rithöfunda á þessari öld. Hann fæddist þann 15. október 1844 í bænum Röcken í þáverandi Prúss- landi. Faðir hans, sem var lúterskur prestur, lést þegar Nietzsche var fimm ára að aldri. Hann var því alinn upp af móður sinni, en auk þess voru amma hans, systir og tvær frænkur í heimili þar. Hann lagði stund á klassíska textafræði við háskólana í Bonn og Leipzig og var skipaður kennari við háskólann í Basel þegar hann var 24 ára. Hann varð að hætta kennslu m.a. af heilsufarsástæðum árið 1879, en hann þjáðist allt sitt líf af mígreni og sjóndepru. Tíu árum síðar varð hann geðveikur og læknaðist ekki af þeirri veiki það sem hann átti eftir ólifað. Hann lést í Weimar þann 25. ágúst 1900. Nietzsche var undir miklum áhrifum frá grískri menningu, einkum heim- spekingunum Platóni og Aristotelesi, en hugsun hans var einnig mjög mótuð af þýska heimspekingnum Arthur Schopenhauer, þróunarkenningu Dar- wins og vináttu Nietzsches og þýska tónskáldsins Richards Wagner. TMM 1997:3 9
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.