Íslenskar landbúnaðarrannsóknir - 01.09.1970, Qupperneq 9

Íslenskar landbúnaðarrannsóknir - 01.09.1970, Qupperneq 9
RÆKTUN KARTAFLNA 7 TAFLA 2 - TABLE 2 Áhrif köfnunarefnis- og fosfóráburðar á uppskeru í Þykkvabæ. Grömm á 15 kartöflugrös Influence of nitrogen (N) and phosphorus (P->05) in hglha on yield of potatoes at Þykkvibœr 1964—1967. Granis per 15 plants 1964 1965 kg N 150 250 350 kg P2O5 Meðaltöl 728 685 511 200 633 740 605 555 300 665 725 695 575 400 627 720 755 405 1966 kg N 150+50 250+50 350+50 kg P2Og Meðaltöl 4490 4508 4448 200 4480 4590 4665 4185 300 4321 4330 4046 4571 400 4644 4549 4812' 4571 magnið og fosfórmagnið, eins og að fram- an er getið. Jafnframt var bætt við áburðarlausum reitum og einnig reitum, þar sem áburðar- efnin voru látin vanta á víxl. Var það gert til að fá sem mestan hluta vaxtarlínurits- ins fram. Koma þá greinilega fram hin miklu áhrif köfnunarefnisáburðarins, er uppskera eykst úr tæplega 700 g í næstum 2400 g, ef litið er á liana án tillits til fos- fóráhrifa. Bein áhrif fosfóráburðarins eru einnig rnikil og auka uppskeruna ótvirætt (tafla 2). Bein áhrif kalís eru lítil og því ekki sýnd hér sérstaklega, en þó raunhæf (> 95%). Hins vegar eru sameiginleg áhrif kg N 0 100 200 300 kg P205 Meðaltöl 674 2067 2481 2379 0 1115 604 1219 1427 1210 150 1964 558 2309 2432 2559 250 2077 738 2241 2518 2812 350 2453 798 2529 3547 2937 1961 kg N 150 250 350 kg P205 Meðaltöl 3672 3917 4263 150 3664 3581 3609 3803 250 3818 3741 3863 3851 350 4419 3846 4277 5736 þess nxeð hinurn áburðartegundunum óör- ugg- Sameiginleg áhrif köfnunarefnis og fos- fórs eru aftur á móti rnjög greinileg, enda gefa þessi áburðarefni bezt um fimm sinn- um meiri uppskeru en þar, sem þau vantar alveg. Er þetta sýnt á mynd 1. Bæði þessi sameiginlegu áhrif og áhrif hvors áburðai- efnis fyrir sig eru raunhæf og meiri en sem nemur tilraunaskekkjunni. Samkvæmt niðurstöðu ársins 1965 fékkst mest uppskera eftir stærstu áburðarskammt- ana. Þótti þess vegna rétt árið 1966 að reyna á ný sömu skammta og notaðir höfðu verið 1964, en sú bót ráðin á að setja dýpra niður en þá hafði verið gert.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72

x

Íslenskar landbúnaðarrannsóknir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Íslenskar landbúnaðarrannsóknir
https://timarit.is/publication/1499

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.