Fræðaþing landbúnaðarins - 08.02.2008, Page 15

ALÞJÓÐLEG ÞRÓUN í LANDBÚNAÐI | 13
Trender i tilbud og ettersporsel av jordbruksvarer
Christian Anton Smedshaug
Norges Bondelag
Landbrukets hovedutfordring og -formál er á fo verdens befolkning. Pá kort sikt er
sporsmálet hvordan det okende antall registert sultende i Sor skal fá en bedre framtid
(beregnet til 854 mill hosten 2007). I tillegg til dette tallet av underemærte er det langt
flere feilemærte i verden slik at det antall som lider under under- og feilemæring langt
overstiger 1 mrd mennesker. Pá lang sikt blir ikke utfordringen mindre nár verdens
totale befolkning oker mot 9 milliarder mennesker randt 2050, og forventes á
kuliminere med omlag 10 mrd noen tiár etter. Hele befolkningsokningen vil komme i
middel- og lavinntektsland, særlig i sistnevnte. India alene vil ha 2 mrd innbyggere i
2050, like mange som hele verden i 1960. Flere mennesker og bedre emæring vil sette
hoye krav til landbruksproduksjonen i tiárene som kommer.
I det 20 árhundre har matproduksjonen holdt tritt med forbruksokningen. Men
bekymringen er okende for at dette ikke vil være situasjonen i det 21. árhundre. Om vi
ikke gjor betydlig innsats for á ta vare pá produksjonsgrunnlaget og oker
produktiviteten pá eksisterende areal, samt fínner nye omráder uten at dette skal
odelegge viktige naturressurser, som regnskog. Verdens to mest folkerike land, India
og Kina, er begge blitt nettoimportorer av hvete og enkelte andre komslag de siste
árene. I Afrika er det sannsynlig at dagens befolkning vil fordobles og dette, sammen
med kravet om bedre emæring, innbærer at matproduksjonen her bor minst tredobbles
ífa dagens nivá. Landbmkets evne til á fo de som sulter i dag og de som vil trenge mat
i morgen er avgjorende for livskvalitet og stabilitet i verden framover.
De siste to árene har har vi sette en sterk okning av priser pá forskjellige komslag og
etterhvert ris samt melkeprodukter. Kjott generelt henger fortsatt etter, men ogsá
prisene her má oke om produsentene skal gá konkurs. Dette har skjedd til tross for at
verden aldri har produsert mere mat totalt, ikke minst av kom. Til tross for dárlig
avlinger i Australia er det ingen storre avlingsreduksjoner i de virkelig store
produksjonsland, USA, Kina, EU og India som kan forklare priveksten. Den skyldes i
all hovedsak ettersporselsvekst.
Ettersporsel
Endrete forbruksvaner
Med velstandsokning folger andre forbmksvaner. Vesten okte innslaget av animalske
produkter som svin, tjorfe, biff og melkeprodukter opp gjennom 1900-tallet pá
bekostning av planteprodukter. I Kina er ettersporselen etter svinekjott firedoblet pá
30 ár pá tyve ár har forbruket gátt fra omlag 20 kg per person til nærmere 50 kg. De
neste ti árene vil utviklingsland generelt oke forbmket at forskjellige kjott slag med
opptil 50 % i folge FAO. Dette skjer særlig i land med hoy okonomisk vekst i Asia.
Nár man forlater risen som er den kulturplante som gir storst avkastning pr areal og
har vært forutsetningen for Asias hoye befolkningstetthet, stilles det store krav til
landbmket. Da vil en storre del av komavlingene bmkes til dyrefór og det samlede
produksjon má oke for á gi folk den samme kalorimengde. OECD har beregnet at
dersom hele verden skulle ha samme kjottforbruk som oss i vesten (80 kg pro pers)
ville halvparten av dagens dyrkbar jord og beiter gá med. Med tanke pá at Kina har