Strandapósturinn


Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 28

Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 28
26 Hann kom hér yfir fjall og við fórum á flot með honum. Ég fékk vél í bátinn hérna 1934 og var hún notuð í nokkur ár. Bjarni Guðjónsson og Þorkell Zakaríasson voru hér samtímis einn vet- ur og þá smíðuðu þeir tvo báta úr rekavið. Það var mikið afrek. Annar báturinn fór til Hólmavíkur en ég fékk hinn. Þessi bátur bar eitt og hálft tonn. Ég fékk vél í hann og hann var kominn í gang sumarið 1941. Ég man að Magga var á sjó með okkur einu sinni þetta sumar. Henni þótti svo gaman að draga fisk. En þetta var sumarið sem hún gekk með Sigrúnu. Um haustið fluttum við Möggu til Hvammstanga til að eiga barnið þar. Við lögðum af stað heiman að í logni en fengum sunnan strekk- ing á Miðfirði. En þetta gekk samt vel. Við sóttum Möggu til Hvammstanga 11 dögum eftir að Sigrún fæddist. Þá var logn og indælt veður. Við fórum ekki að bryggjunni á Hvammstanga heldur lentum í fjörunni fyrir neðan sjúkrahúsið svo það væri styttra hjá Möggu að komast í bátinn. Tvær konur sem unnu á sjúkrahúsinu fylgdu Möggu ofan í fjöru. Þegar Magga kom í bát- inn lagðist hún í rúm sem við höfðum meðferðis og breiddi ofan á sig og barnið yfirsæng og teppi. Konurnar í fjörunni veifuðu og sögðu við Möggu: „Það er gaman að fara svona heim til sín.“ Svo vorum við tvo tíma og korter frá Hvammstanga og hingað í naustin. Magga fékk hest til að sitja á heim. En ég bar litla bögg- ulinn í fanginu og ég man alveg hvar ég lagði hann þegar ég kom í herbergið okkar. Ég fór margar ferðir á trillunni til Hvammstanga. Og svo var ég oft að „slefa“ uppskipunarbátum þegar skip kom að Eyri. Það voru ýmsir flutningar og snúningar á þessum árum. Svo þegar bílvegurinn kom lögðust sjóferðir niður að mestu. Bjarna Guðjónssyni langaði til að fá bátinn og lét ég hann hafa hann. Síðan var báturinn seldur austur á land. Byrjað var á vegagerð hér á hálsinum um 1935. Það var byrj- að í Grjótárflóanum. Hálsinn Víkur megin var að mestu bílfær upp á Hrygg. Unnið var í veginum nokkrar vikur að vorinu. Verkstjóri fyrstu árin var Guðbrandur frá Hólum. Þegar hann fyrsta vorið var að ganga frá skýrslum til Vegagerðarinnar þá spyr hann: „Hvað heitir þessi háls eiginlega?“ Pabbi sagði honum að gamla nafnið væri Stikuháls. Það nafn fór því á skýrslurnar og þar með var því bjargað. Það var nefnilega farið að kalla hálsinn
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.