Strandapósturinn


Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 47

Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 47
45 hvað framtíðin ber í skauti sér. Þó að allt liti friðsamlega út þá gæti það breyst, og gott að vera við öllu búinn. Samdráttur Helga stýrimanns og Helgu á Melum Þórir bóndi á Melum átti dóttur er Helga hét, var hún „fríð kona sjónum og skörungur mikill.“ (HÞH, bls. 1.) „Og er þeir (Austmenn) höfðu verið þar um hríð þá bar oft saman fundi þeirra stýrimanns og bóndadóttur og reittist á um tal og kossa og kneikingar með alvöru og blíðu og fylgdi framkvæmd byrgisskap- ar.“ (HÞH, bls. 2.) Af þessum orðum má ráða að bóndadóttir og stýrimaður hafi fljótlega orðið ástfangin, sem fór ekki leynt. Koss- ar þeirra, þétt og innileg faðmlög tala sínu máli, sem þróaðist í hið nánasta ástarsamband. Þeir sem stjórnuðu skipum til forna voru kallaðir stýrimenn, ekki skipstjórar. Það hafa varla aðrir orð- ið stýrimenn en kjarkmiklir menn með áberandi myndugleika. Ég hygg að Sleitu-Helgi hafi verið þrekvaxinn og myndarlegur maður og haft persónutöfra sem heillað hafi Helgu og ástarhug- ur kviknað fljótlega í brjóstum beggja. Landslag á Melum Ég ætla að vitna í brot af lýsingu Ingunnar Jónsdóttir á Kornsá um landslag á Melum í bókinni „Gömul kynni“ (bls. 35). Ingunn fæddist að Melum 1855 og ólst þar upp. „Fyrir utan túnið á Mel- um eru víðáttumiklir melar, snarbrattir á allar hliðar, nema þeirri, er að hálsinum veit. Yfir að sjá eru þeir gróðurlitlir, en þó eru í þeim dalir og dokkir, grasi og lyngi vaxnar. Þar er Húsadalur og Stekkjardalur. Þar er Kvíadokka, Arnarstapadokka og Jónsdokka. Það er djúp dæld ofan í melinn grasi vaxin neðan til, en lyngi að ofan. Sé maður niðri í henni, sést maður ekki, nema komið sé alveg fram á barminn.“ Sennilega hefur verið meiri gróður þarna á 10. öld. En nafnið Melar bendir til að gróðurlitlir melar hafi verið þar þegar á landnámsöld. Þessar lautir hafa í aldanna rás vafalaust verið vinsælir stefnumótastaðir elskenda, sérstaklega Jónsdokk. Ég sé í anda bóndadóttur og stýrimann leiðast hönd í hönd, oft í Jónsdokk á Melum til að eiga þar í næði ástarfundi.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.