Úrval - 01.02.1952, Qupperneq 59

Úrval - 01.02.1952, Qupperneq 59
Vísindin i þjónustu mannanna. Úr „Science News Letter“, „Scientific American“, „Discovery‘“ og „U.S. News & World Report“- Tnggugúm dregur úr tann- skemmdum. Með því að japla tuggugúm strax eftir hverja máltíð, má draga úr tannskemmdum, ef í tuggugúminu er efni sem nefn- ist nitrofuran. 80 manns á aldr- inum 6 til 38 ára gerðust sjálf- boðaliðar við tilraunir með þetta tuggugúm, og báru allir merki um virka tannátu þegar tilraun- in hófst. Tilraunin stóð í eitt ár. 30 voru látnir tyggja gúm með nitrofuran, og höfðu þeir að méðaltali 0,8 nýja skemmd eftir árið. Aðrir 25 tuggðu samskon- ar gúm, en nitrofuranlaust, og höfðu þeir að meðaltali 3 nýjar skemmdir eftir árið. Enn aðrir 25 tuggðu ekkert gúm og varð meðaltal • nýrra tannskemmda hjá þeim 3.8. Enginn þessara 80 manna gerði neina breytingu á mataræði eða tannhirðingu meðan á tilrauninni stóð. I tuggugúminu var ögn af pipar- mintu en enginn sykur. Nitrofuran hefur hingað til hráan og soðinn og allskonar sull. Mundi matarúrgangur á mörgu heimili vera nægilegt fóður handa einni eða tveim geitiun með dálitlu heyi. Geitur má láta bera ýmist að vori eða hausti, og væri hægt á þann hátt að hafa mjólk allt árið. Er þetta gert sumsstaðar erlendis, þar sem geitamjólkin þykir ómissandi. Húsakynni þarf geitin hvorki mikil né sérlega vönduð. Hirð- ing. geitanna er lítil og ekki vandasöm. Þær eru næstum því eins hraustar og hross. Það er staðreynd í öllum löndum, þar- sem geitarækt er, að þegar harðnar í ári vex á- hugi fyrir geitunum. Á stríðs- árunum voru geiturnar eini bú- stofninn, sem hélzt í horfinu og jafnvel var fjölgað, t. d. í Þýzkalandi. Fjölgun geitanna hér á landi um 1930 er e. t. v. í sambandi við kreppuna er þá gekk yfir, Geiturnar virðast m. ö. o. ó- missandi, þótt menn gleymi því á velgengnis- og veltitímum, hvers virði þær eru. Læt ég nú útrætt um geiturnar, þótt hér sé aðeins fátt eitt sagt, af því sem vert væri að segja, áður en síðasta geitin.er tekin af lífi. Á. J.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.