Úrval - 01.11.1962, Qupperneq 145

Úrval - 01.11.1962, Qupperneq 145
Á FARALDS FÆTI UM TIBET að ná fótfestu á klakastöllunum. Og þótt þeir skiptu byrðunum, mun þunginn, sem þeir klifu með upp einstigið í hvort skipti, hafa numið allt að sextíu kílóum. Loks náðum við upp á hábrún. Burðarkarlarnir hámuðu í sig flatkökúr, bakaðar úr maís, og öxluðu síðan aftur byrðar sínar. Þessar maiskökur eru þeirra eina fæða, en þegar kemur á áfanga- ;stað, reykja þeir ópíum, sem virðist á einhvern óskiljanlegan hátt auka þeim þrek og þol líkamlega, um leið og það veitir þeim andlega hvíld. í rauninni er það þeim eins konar algleym- islyf, og að sjálfsögðu þeim sjálf- um verst að verða að grípa til þess, þótt ekki verði þeim láð það. Líf þeirra er eins og þrælk- aðra burðardýra, ópfumreyking- arnar eina ánægjan, sem þeim veitist. Okkur varð ekki svefnsamt í veitingakránni næstu nótt; veggjalýsnar sáu fyrir þvi. Það er nóg af slikum sníkjudýrum í Kína, og gekk mér verst að venj- ast flónni. Lúsinni venst maður hins vegar fljótt, en i Kína er hver maður og í hvaða stétt sem hann er, grálúsugur og þykir ekki tiltökumál. Eins er þetta hvar- vetna í Tibet — þar er ekki nokluir lífsins leið að verjast lúsinni, enda ekkert algengara en að ferðamennirnir og gestirnir 161 bregði sér á lúsaveiðar, þegar setzt er að á gististað ■— einu veiðarnar, þar sem maður út- hellir sínu eigin blóði, eins og Bretinn komst að orði. Kangting er með rettu kölluð „hliðið að Tíbet“. Sennilega er það óvíða í heiminum, sem landa- mæri eru svo alger — landfræði- lega, menningarlega, þjóðernis- lega og trúarfarslega. Á leiðinni milli Ya-an og Kang- ting fer maður eingöngu um kín- versk þorp, heyrir ekki orð mælt á öðru máli en ldnversku, sér ekki önnur musteri en kínversk. og' rekist maður á Tíbetbúa í Yra- an, er hann þar á ferðalagi, í kaupsýslu'erindum, og vill kom- ast sem fyrst aftur til síns heima uppi í fjalldölunum. En um leið og kemur vestur fyrir Kangting, hefur maður kvatt Kína. Þar heyrir maður ekki annað en tíbetisku, sér ekki aðra en Tíbetbúa, jafnvel lands- Jagið er allt annað, Búddatrúin segir hvarvetna til sín í hinum ytri trúarmerkjum, og lama- klaustrin koma í stað muster- anna. Kínversk mynt er ekki í um- ferð þarna, en þeir fáu Kínverj- ar, sem þar hafast við, eru annað hvort embættismenn, hermenn eða smákaupmenn, sem virðast þarna útlagar í framandi landi og meðal framandi þjóðar —
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.