Úrval - 01.04.1964, Qupperneq 144
134
ÚRVAL
kynnu ekki að njóta sérstakrar
velvildar drottins. Farþegarnir
voru því látnir i friði það sera
eftir var leiðarinnar.
En nú höfðu fléstir ferðalang-
anna losnað við sjóveikina og
voru teknir að venjast þrengsl-
unum og tilbreytingarleysi hinn-
ar löngu siglingar. Nú á dögum
eru hafskipin sem fljótandi
skýjakljúfar, og því þætti okkur
Maiblómið litla vera sem björg-
unarbátur, að vísu í stærra lagi,
en það var aðeins 113 fet á
lengd. En aulc skipstjórans gat
það samt borið 30 manna á-
höfn og 102 farþega, fjóra
birgðastjóra, 3 stýrimenn, báts-
mann, lækni, matreiðslumann
og fallbyssuskyttur, en á skip-
inu voru 10 fallbyssur.
Ekki er nákvæmlega vitað,
hvernig ferðalöngunum var fyr-
ir komið á skipsfjöl, en ýmsar
getgátur liafa komið fram um
það. Sumir sagnfræðingar álíta,
að Jones og stýrimenn hans
hafi sofið í klefa i skutinum
og látið farþegunum eftir klefa
sina. Flest hjónin, yngismeyjarn-
ar og yngstu börnin hafa líklega
búið í klefum þessara yfirmanna,
en einhleypu karlmennirnir og
stærri drengirnir líklega hafzt
við á fallbyssuþilfarinu, beint
fyrir ofan hina djúpu lest skips-
ins.
Þrengslin hljóta að hafa ver-
ið mjög þvingandi, en samt mun
hið ólystuga fæði hafa skyggt
á þann vanda, en skipsfæði
þeirra tíma var ekki upp á
marga fiskana. Aðalfæðan var
kaldur fiskur eða kjöt, gegnsósa
í saltpækli, en með þessu var
drukkinn bjór og étnar geysi-
stórar kexkökur. Ef til vill hafa
konurnar einstaka sinnum búið
til kássu eða súpu, sem hefur
komið sér vel til þess að mýkja
kexið í, en það varð hart sem
fallbyssukúiur. Ekki gerði rottu-
saurinn, maðkar, maurar og alls
kyns skorkvikindi matinn lyst-
ugri.
En útlagarnir frá Leyden
höfðu minni áhyggjur af þrengsl-
unum og hinum vesæla mat en
framtíðarskipulagi nýlendu
sinnar. Þeir gerðu sér fullljósa
grein fyrir því, að þeir voru nú
i minnihluta, aðeins 27 fullorðn-
ir, og vissu, að þeir yrðu að
finna sér bandamenn á meðal
hins ókunnuga fólks, ef þeim
ætti að takast að halda áfram
að stjórna hópnum og koma á
stofn þvi þjóðfélagi, sem þeir
þráðu. Þvi eyddu þeir miklum
hluta fyrstu vikunnar í að þreifa
varlega fyrir sér í þessu efni
og reyna að kynnast sínum nýju
félögum.
Þeir fengu strax álit á tveim
þeirra á meðal. Annar var Ijós-
hærður og sterklegur beykir,