Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1875, Side 43

Skírnir - 01.01.1875, Side 43
FRAKKLAND. 4.3 daga (1852), er þeir höffeu dreift út um hjeröSin til aS telja um fyrir alþýSunni og taka tij aSgjörSa eptir kringumstæSum, þegar viS þyrfti og smiSshöggiS skyldi ríSa. það er ekki ólíkt, aS fleira verSi birt nánar enn komiS er, því skjölin eru nú i vörzlum Dufaures1, en hann er allt heldur enn vilhallur keisara- flokkinum. — Vjer víkjum nú aptur orSum a8 stjórnarmálinu. þriSja umræSa frumvarpsins um stjórnarforstöSuna skyldi bíða þess, aS nýmælin um öldungaráSiS væru rædd til lykta. Hjer sló í nýjan bardaga meS flokkunum, og bjer reiddi svo fram og aptur, aS lengi þótti ósýnt um framgöngu málsins. Hjer mátti kalla, aS bvorki yrSi sparazt til illra ráSa nje góSra, en þeim urSu og — sem opt fvrri — brögSin og klækiskapurinn sjálfum aS falli er þeim beittu. Frumvarp þrjátiu manna nefndarinnar var ófrjálslegt og óþýSlega úr garSi gert, sem fyrr er á vikiS, og þvi mátti vita, aS mart mundi fundiS til breytinganna. Einn úr vinstra flokki, Pascal Duprat aS nafni, bar upp, aS öldung- arnir skyldu kosnir viS almennar kosningar á sama hátt og full- trúarnir til hinnar deildarinnar, þó menn í fyrstu víssu ekki, hvaSan á sig stóS veSriS, þá hlupu keisaravinir og sumir lög- ertSamanna svo nndir þenna bagga, aS honum varS á klakk komiS, en hávaSinn af vinstrimönnum sá eigi viS, aS þetta var beint í þeim tilgangi gert aS koma stjórnarmálinu í ógöngur. Orleaningum þótti hjer komiS í óvænt efni og öllum enum frjáls- lyndari í miSflokkinum, er sáu hvaS sök horfSi, en stjórnin lýsti þá yfir því (12. íebr.), aS hún gæti ekki þekkzt nýmælin meS svofelldum greinaratriSum, og marskálkurinn mundi fyr leggja af sjer völdin enn taka viS þeim. ViS þetta ljetust þeir verSa allir hræddir, sem áSur gengu sem ötulast fram í flokki lýS- valdsmanna fyrir uppástungunni, og nú urSu Orleaningar í hinna flokki (lögerfSamanna og Napóleonsvina) aS rífa þaS allt niSur aptur sem reist var. þaS er sagt, aS Mac Mahon hafi ekki haft meira traust á ráSum og hyggindum neins manus enn her- togans af Broglie, og aS hann hafi allan þann tíma haft hann fyrir varaskeifu aS koma nýju ráSaneyti saman af hægra flokki þingsins, ef ekkert kæmist fram, en nú hafi báSum þótt rann fengin um, aS þetta eina yrSi niSurstaSan. Broglie kvaS trúa
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.