Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1879, Qupperneq 42

Skírnir - 01.01.1879, Qupperneq 42
42 FRAKKLAND. Mac Mahons var sú, að þetta hlyti aS spilla hernum og rjettum hermanna anda, er flokkamál þingsins væru látin hafa úhrif á stjórn hersins og menn færu aB meta meir stjórnleg álit enn dugnaS og föSurlandsást. Hjer var i bága rekiö, ráðherrarnir voru rýgbundnir viö heit sín , og rikisforsetinn gat ekki komið ööru ráÖaneyti saman. Hann átti fundi við ráðherrana 29. og 30. janúar, en ekkert gekk saman. A síðasta fundinum lýsti hann yfir því, að hann legði af sjer stjórnarvaldið og ijet svo látandi boð fara til formannanna í báðum þingdeildum. Hann tók það skýrt fram, að sjer hefði engi annar kostur veriÖ fyrir höndum, en hitt hefði sjer verið fjarrst skapi að taka neitt af, sem hefði getað leitt til ófriðar og stórvandræða innanríkis, Nú gengu báðar deildir saman á kjörfund — eða sem Frakkar kalla Congrés (þ. e. deilda samganga) — og var jrar á skömmu hragði kosinn til ríkisforseta Jules Grévy (formaður fulltrúadeildar- innar) með 563 atkvæðum af 670, þeim er gild voru metin*). Chanzy hershöfðingi (þá landstjóri í Alzír) fjekk 99 atkvæði. J>egar fundarstjórinn lýsti niðurstöðu kosningarinnar ómaði allur J>ingsalurinn af fagnaðarköilunum. Yjer skulum nú herma það helzta og merkasta af því, sem vjer höfum sjeð sagt frá í blöðum af enum nýja rikisforseta Frakka. Forsetinn heitir öllu nafni Francjois Paul Jules Grévy og er fæddur 15. ágúst 1813 (frá Júrafylki). Hann var 17 ára og stundaði lögvísi í París þegar byltingin varð í júlí 1830. það var lengi, að ekki mátti í milli sjá, hvorir sigrast mundu, konungsmenn eða borgarbúar. Mikill valur iá á ymsum strætum, þegar borgarliðið rjezt á þann hermannaskála, þar sem varðlið Karls 10. var inni fyrir og hafði látið þeysa þaðan stórskeyt- unum á lýðinn. þegar að portinu var komið, tóku menn eptir ungum manni fremst í flokki, hávöxnum og þreklegum. Hann barði bissukólfi sínum á hurðina svo hart og títt, að hún gekk í sundur og rann þar þá inn mikill straumur vopnaðra manna. Hjer var ekki að griðum að spyrja, og fólkið hefndi svo sín og *) í deildargöngu þjóðvaidsrnanna hafði Gambetta stungið upp á að veija Grévy og lraldið honurn einarðlega fram við sína liða.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.