Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1943, Qupperneq 5
5
klofnað af. Brýni, grátt og hart, líklega útlent. Tinnumoli, útlendur,
vafalaust eldfæri.1) Skeifa, lítil og efnisrýr, hefur verið 5-boruð, en
brotið er af öðrum hælnum (1. mynd). Tveir hestskónaglar af venju-
legri íslenzkri gerð (1. mynd). Reknagli með flötum haus. Tvö járn-
brot, sem annað virðist vafalaust úr barmi járnpotts (ketils). Snœldu-
hnokki úr eir, lítill og grannur, en heill, — Allir þessir gripir, sem nú
1. mynd. Skeifubrol og hestskónaglar frá frá Rógshólum. 1:1 — Horseshoe
and liorseshoe nails from Rógshólar.
hafa verið taldir — nema nælan — fundust í ferð Brynjólfs Jóns-
sonar. Hér við bætist dálítil flaga af heinbrýni (Þjms. 4170), sem
Þorsteinn Erlingsson fann, og siú frásögn D. Bruuns, að hann fyndi
kinda- og stórgripabein og kljásteina á Rógshólum.")
Hér eru upp taldar allar þær heimildir, sem til eru um byggð í
Rógshólum. Vitneskjan um hana er ekki ýkja mikil. Þó er ljóst, að
bær hefur þar staðið nokkurn tíma, a. m. k. frá 11. öld. En ekki
verður sagt, hve lengi byggðin hefur haldizt, né heldur er unnt að
fræðast neitt um bæinn.
3. Mörþúfur. Þær eru nokkuð langt upp með Stangará að
vestanverðu, og er þar hæð, sem er áframhald af ásnum, er gengur
fram í Stangarnes. Þetta er staðgreint eins og Brynjólfur gerir. Hann
segir enn fremur: „Mörþúfur voru á undirlendi austan undir hæðinni
við ána. Muna miðaldra menn eftir, að undirlendið var allbreitt og á
því margar tóftir. Snorri Jónsson (fylgdarmaður Brynjólfs) taldi þar
7 tóftir fyrir hér um bil 10 árum (þ. e. um 1885). En svo tók áin að
J) Tómas Tryggvason jarðfrœðingur hefur greint fyrir mig nokkra
steina viðkomandi þessari ritgerð. Kann ég honum þakkir fyrir.
2) Fylgirit Árbókar 1898, bls. 12 og 55.