Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1889, Qupperneq 88

Andvari - 01.01.1889, Qupperneq 88
82 Næsta dag (19. ágúst) riðum við upp eptir afrétt- um upp tunguna milli Svínár og Sandár, fórum upp á Skygnisöldu til að líta yfir landið, og riðum svo yfir Sandá par sem Rauðá fellur í liana og var liún nú mjög vatnslítil. Öldurnar eru hér allstaðar á hálendinu úr dólerit-rusli, en einstöku móhergsklettar standa upp upp úr ruslinu, fórum við síðan upp með Búðarfjöllum og í Miklumýrar, pað er ákaflega mikið graslendi með stórkostlegum slægjum, sem pví miður er ekki hægt að nota úr byggð, af pví pær eru svo langt burtu. Rið- um við síðan upp með kvísl, sem fellur austan í Miklu- mýrarlæk og upp í krikann vestan undir Iverlingarfjöll- um og tjölduðum par seinni liluta dags á Kerlingar- flötum. Úr pessum tjaldstað er skammt til Kerlingar- fjalla, pau eru 4000 fet á hæð, tindaröðin ber við himin og allstaðar glampar á hvítar og gular liparit- skriður utan í hnúkunum. Um kvöldið fór eg snöggva ferð upp í fjallshlíðarnar til pess að skoða hinar næstu liparitskriður; riðum við fyrst upp eptir bröttum mel- hjölium (Bringur), sem eru nokkurskonar undirlilíðar fram með Kerlingarfjöllunum, par er allstaðar móberg undir. Liparitið, sem er aðalefni tindanna, stendur upp úr móberginu og liggja móbergslögin utan á pví; lipar- itið er einkennilegt hér í næstu skriðunum, grisjótt með langdregnum blöðrum og allstaðar er mesti urmull af lausum hrafntinnumolum innanum skriðurnar. Við komumst ekki upp í fjöllin fyrr en um sólarlag og var pá einkennileg útsjón yfir landið fyrir neðan; beint á móti til vesturs blasir við Langjökull og Hvítárvatn í rauðu mistri, vatnið er allt pakið jökum og skriðjöklar tveir teygja sig niður í vatnið eins og frosnir fossar; Lí suðvestri sér niður um allar afréttir niður á láglendi en útsjónin er óglögg, af pví myrkrið er að færast yfir, pað glitrar í árnar í óbyggðunum, sem lcvíslast svo víða um hálendið innanum öldur og bungur, en tunglið er komið fram undan tindunum á Kerlingarfjöllunum og
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.