Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1889, Qupperneq 142

Andvari - 01.01.1889, Qupperneq 142
136 kjósa lögsögumamiinn, og skal sá fjórðungur, er hlutur lians kemur upp, kjósa eptir atkvæðafjölda1. Fyrir pá, er haldið liafa fram 36 manna tölunni, héfur verið allmikill stuðningur í útgáfunni af Njálu 1772, pví að par var svo kveðið að orði, er peir Njáll og Skapti voru að ræða um fimmtardóminn: »skalltv sagði Skapti nefna fimtardóminn er fyrir forn goðorð er nefndr fiórðvngsdómr. prennar tylftir í fiórðvngi hverivm»2. |>ar sem talað er um prennar tylftir, hafa menn álitið. að með pví væri ótt við fjórðungsdóm. En í útgáfunni af Njálu 1875 (kap.97), eru orðin öðruvísi. J>ar segirsvo: »hversu skalt pú», sagði Skapti, »nemna fimmt- ardóminn — er fyri forn goðorð er nemndr fiórðungs- dómr — fernar tylftir, í fjóðungi hverjum?*. Fernar tylftir hljóta að eiga við fimmtardóminn, og er pá eng- inn stuðningur í pessum orðum fyrir pví, að 36 menn hafi setið í fjórðungsdómi. En einkum eru pað pó ýmsar reglur í Grágás um fjórðungsdómana, sem eru á móti pví, að 36 menn hafi setið í fjórðungsdómum. J>annig eru nákvæmar reglur um dómnefnu til fjórðungsdóma, en hvergi er talað um annað, en að goði nefni að eins einn mann í dóm. þannig segir í Grá- gás: »ver scolom .iiij. eiga fiorpvngs doma. scal gopi hverr nefna mann i dóm». »Gopi scal ganga i hamra skarð. oc setia nipr par domanda sinn». »domar scolo i dag vera nefnðir epa rapnir. scal gopi hverr nefna sinn þriþivngs mann i dóm3. Ver scolom fara til log- hergs a morgin . . . Laugsogv mapr scal fyrstr vt ganga. . . . pa eigv goþar at ganga með domendr sina. ef peim er meina laust. ella scal hverr peirra. geta mann fyrir sik. pa scal goþi setia nipr domanda sinn. ogscal hvers peirra forrað iafn rett er pa er til tekinn*4. 1) Grágás I. a, 208. 2) iNjála 1772, bls. 150. 3) Grágás I. a, 38—39. 4) Grágás I. a, 45.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.