Jörð - 01.12.1945, Qupperneq 24
Sigurgeir Sigurðsson:
Undralækningin á Elliheimilinu
LAUGARDAGINN 0. þ. m. heimsótti ég Gísla Gíslason,
sem hinn 7. okt. þ. á. lilaut lækningu með skjótri svipan
og með óvenjulegum hætti, í Elliheimilinu Grund í Reykjavík.
Gísli er 67 ára gamall.
Hann hefur hátt á þriðja áratug verið mikið olnbogabarn
livað heilsuna viðvíkur. All oftast sjúkur og oft sárlega þjáður.
I mörg ár hefur hann staulazt um á hækjum, þegar liann ekki
hefur verið rúmfastur. Oft hefur liann legið stórlegur. Tveir
fingur voru fullkomlega krepptir inn í lófann á annarri Iiendi.
Lengi liafði hann haft sár á fæti, sem ekki vildi gróa. Oft sótti
á hann mikil höfuðveiki. Gísli var farlama maður, en reyndi
Jró til hins síðasta, er af honum bráði, að vinna að netagerð í
rúmi sínu, sér til afjrreyingar.
Hann var orðinn ákaflega þreyttur, þráin eftir hvíld virtist
fara vaxandi nteð hverjum degi. Hann trúði því, að upp mundi
birta fyrir sér, Jregar yfir kæmi í nýjan heim, og lilakkaði í raun
og veru til Jress eins, að fá að deyja. Oft varð honum hugsað um
undursamlegt atvik, sem gerðist rétt fyrir heimsófriðinn síðasta
og Jrá liafði rnjög sterk áhrif á hann. Það var í borðstofu Elli-
heimilisins. Þeir sátu þar ýmsir vistmenn, karlar og konur. Þá
sáu Jrau samtímis birtast mynd, sem Jrau álitu vera Jesúm Krist
sjálfan og voru þau sex, er á sýn þessa horfðu. Frá þeirri stundu
átti Gísli Jxí öruggu sannfæringu, að honum mundi opnast
bjartari og betri heimur, Jregar jarðneskur þrautatími hans
yrði á enda. —
Untræddan dag, er ég kom á Elliheimilið, kom Gísli til móts
við okkur, mig og prest Elliheimilisins, séra Sigurbjörn Á.
Gíslason. Hann var sýnilega heilbrigður maður. Stakk að vísu
dálítið við öðrum fæti, en Jdó ntjög léttur í spori. Svipurinn var
hreinn og heilbrigðislegur og var Gísli himinlifandi af fögn-
uði og hamingju.
,,Ég er alveg heilbrigður," sagði Gísli og sveiflaði sér létti-
]ega um gólfið og teygði fram hendurnar og rétti úr öllum