Gripla - 01.01.1982, Page 271

NYTT LYS OVER GÍSLA SAGA SÚRSSONAR 267
eldste sagaene skulle være de beste, og at sagastilen seinere skulle ha
degenerert.
Egentlig burde Janssons unders0kelse straks ha reist sp0rsmálet om
ikke noe liknende kunne ha skjedd med Gisle Surssons saga som med
den om fostbr0drene. Men sá vidt jeg vet, ble ikke en slik mulighet
antydet pá trykk f0r i 1977 av Preben Meulengracht S0rensen (i hans
bok Saga og samfund, s. 143 f.). Det var iallfall hans idé som gav meg
impulsen til á granske nærmere forholdet mellom S og M.
Det har tydeligvis vært et mál for M á skape bedre balanse i sagaens
komposisjon. Særlig har det forekommet ham at ættens forhistorie i
Norge tok altfor stor plass i relasjon til hovedhendingene pá Island.
Han sl0yfer derfor mesteparten av slikt stoff som bare hadde l0sere
tilknytning til emnet. Det gjelder f0rst og fremst en lengre fortelling om
Gisles og broren Torkjels vikingferder, som h0yst sannsynlig ogsá har
vært med i den opphavlige sagaen.2 Videre mangler i M-versjonen inn-
ledningen i S om Harald Hárfagre og om det islandske landnámet og en
beretning om Hákon Adelsteinfostres ankomst til Norge. Den sistnevnte
fortellingen kan ha vært et innskudd i S, men derimot er det sannsyn-
lig at iallfall avsnittet om Harald Hárfagre er opphavlig i sagaen. Som
GK og JK har pekt pá (op. cit., s. 156), levde Torkjel, bestefar til Gisle
og hans s0sken, pá Harald Hárfagres tid. Det má derfor ha vært naturlig
for sagaforfatteren á starte verket med ham.
Ellers er alle de viktigste hendingene i S med i M og i samme rekke-
f0lge (jfr. ibid., s. 160).3 Men mens S maler med bred pensel, risser M
opp bare hovedlinjene i handlingsgangen. Karakteristisk for M er sá-
ledes at mye av den direkte talen er sl0yfet. If0lge GK og JK (op. cit.,
s. 148) utgj0r den bare 9,2% av innledningen, mens prosenttallet for
hovedsagaen i M er 26,7. Omfanget av M’s forkorting av innledningen
kan illustreres ved noen tall hentet fra Konráð Gíslasons utgave av de
to versjonene (Kj0benhavn 1849). Der utgj0r innledningen i M bare 5
sider, mens den bevarte delen av den i S fyller 13 sider (det som er
borte i S, har svart til om lag en sjettedel av hele sagaen; jfr. note 2).
2 Slutten av kapitlet om vikingferdene er enná bevart i sagaen, men hoveddelen
av dem har státt pá fire blad som var borte i skinnboka da den ble skrevet av.
3 Det er enkelte avvik nár det gjelder navn og fakta i de to versjonene (se
Gerðir Gíslasögu, s. 159). Jeg er mest tilbdyelig til á forklare de fleste av dem som
avskriverslurv hos en eller annen som har ment at dette stoffet var mindre viktig
enn hendingene pá Island.