Gripla - 01.01.1982, Page 272

268
GRIPLA
La oss sá jamf0re hovedsagaene i S og M med hverandre.
Vi merker oss straks at et par digresjoner i S mangler i M. Det er
for det fprste f0lgende kommentar i forbindelse med at Torgrim binder
helskoene pá Vestein: því at þat var þá mælt at þeir skyldi til heljar fara
þá er hann væri dauðr, er þat því mælt at maðr þykki til heljar búask, sá
er sik klæðir mjok þá er hann gengr út, eða klæðir sik lengi (29.25-27).
For det andre er det et tillegg i S etter setningen . . . þar ganga/gengu
þeir á land (M54.24, S60.15): fyrir innan bœinn á Hallsteinsnesi, þar
sem heitir Nesgranatré, þar blótaði Hallsteinn syni sínum til þess at þar
ræki tré sextug, ok eru þar enn þær ondvegissúlur er hann lét ór trénu
gera. — Da B har lakune pá det f0rste stedet og ikke dekker det andre,
kan vi ikke vite om digresjonene har státt i originalen, men har de det,
er de vel sl0yfet av M for á stramme inn komposisjonen.
En analyse av teksten i de to versjonene viser at der hvor S er noe
utflytende, har M ofte fors0kt á gj0re sprákformen mer knapp og kon-
sis. Sáledes blir ikke sjelden intetsigende fraser str0ket i M (i eksemp-
lene mangler det kursiverte i M):
S M
16.28: ok hefir uppi orð sín - 6.9
ok biðr hennar 18.19-20: Nú fara menn heim af þinginu, ok er allt kyrrt ok tíðendalaust - 8.7
18.22: þess er við getit at Þorgrímr - 8.11-12
ríðr til skips 28.23-24: . . . var þegar dauðr sem glíkligt var - 19.15 (lakune i B).
Overflpdige sp0rsmál blir gjerne kuttet ut i M:4 27.11-13: . . . ok bauð henni þar at vera, en hon kvezk heim skyldu; 'hvat er at erendum?’ segir hann. ‘Ek vilda hitta - 17.21-23
Guðríði mey’, segir hon. 62.5-7: ‘Eigi veit ek,’ segir hann ‘um hvat þeir þinga, en hitt veit ek um hvat þeir þræta’. ‘Hvat þá?' segir Bprkr. Sveinninn svarar: - 56.16-18 (Brekker
‘Hvárt Vésteinn muni eptir hafa átt dœtr ikke hit).
einar’. 54.18-20: Nú sér Ingjaldr seglit ok skipit er sunnan siglir, Jfr. 48.5-6: Nú sér
ok mælti: ‘Þar sé ek þá sýn er mér er Ingjaldr at skipit sigl-
4 Ogsá Snorre forenkler dialogene i de eldre sagaene ved á sl0yfe ‘stupide
sp0rre-replikker’. Jfr. Hallvard Lie, Studier i Heimskrínglas stil. Oslo 1937, s. 49.