Gripla - 01.01.1982, Blaðsíða 277

NYTT LYS OVER GÍSLA SAGA SÚRSSONAR 273
gjentatt seinere i sagaen. Det er i den episoden hvor Aud og Gisle sam-
taler etter at Vesteins-s0nnene hadde drept Torkjel og s0kt hjelp hos
henne. Her blir det ogsá presisert at Torkjel hadde vært Vesteins ráð-
bani\ ‘... ok þótt Þorgrímr bæri vápn á hann, þá hlauzk þat mest af
Þorkeli, bróður þínum’ (63.28-64.1).
Nár M utelater alle de nevnte kommentarene og bare lar handlingene
tale for seg, má han vel ha hatt tillit til at vi pá egen hánd skulle kunne
finne ut den rette sammenhengen (det er lakune i B, sá vi kan altsá ikke
fá vite om de har vært utelatt allerede i Y). Riktignok har M som over-
skrift pá drapskapitlet: Þorgrímr drap Véstein (18.16). Men denne over-
skriften tror jeg er laget av en eller annen avskriver. Det hendte jo ikke
sjelden at avskrivere pá egen hánd f0yde til overskrifter. Den er i strid
med M’s intensjon som má ha vært á la leseren selv leke detektiv.
I en skarpsindig analyse av sagaen prpvde Anne Holtsmark i sin tid
á f0re bevis for at Torkjel var drapsmannen (Gísla saga — A Novel of
Mystery i Studia Norvegica No. 6. Oslo 1951, s. 34 ff.). Nár hun kunne
hevde at han hadde begátt ugjemingen, skyldes det naturligvis at hun i
likhet med andre forskere pá den tid betraktet S som en yngre, sekun-
dær versjon av sagaen, og derfor skjþv dens vitnesbyrd helt til side.
Som vi husker, satte det inn med et voldsomt uvær den natta Vestein
ble drept. Gisle og alle mennene unntatt trælen Tord den huglause
mátte ut og berge h0yet. Bare Vestein, Aud og Tord ble igjen heime.
Etter skildringen av Vesteins begravelse har S f0lgende passus: Svá er
sagt at illviðri því enu mikla hefir valdit Þorgrímr nef með ggldrum
sínum ok gerningum, ok framit til seið at nokkurn veg yrði þess at þat
fœri gæfisk á Vésteini at Gísli væri eigi við staddr, því at þeir treystusk
eigi á hann at ráða ef Gísli væri hjá (32.2-6). Torgrim nef var jo seið-
skratti og fullr af gerningum ok fjglkynngi. Det var han som hadde
smidd spydet som drepte Vestein. Siden M har fjernet denne passusen,
má han antakelig ha ment at leseren ville undre seg over dette uværet
som kom sá beleilig for drapsmannen, og straks fá mistanke til seid-
mannen Torgrim. Det var derfor ikke n0dvendig á understreke at han
stod bak (lakune i B).
Et av de beste eksemplene pá diskresjon i M finner vi i beretningen
om Geirmund, Gisles frende og medhjelper. Han er blitt forsmedelig
behandlet av Torgrim, og lover hevn (M24.18). Etter avtale med Gisle
holder han tre d0rer ápne pá Sæbol om kvelden slik at han kan komme
uhindret inn. Det brenner tre lys i skálen, og Gisle slokker to av dem
Gripla V — 18