Gripla - 01.01.1982, Side 280

276
GRIPLA
n0ye med á iaktta. Har M f0yd den til for egen regning, má forklaringen
helst være den at han har engasjert seg sá sterkt i Gisles skjebne at han
ikke har kunnet dy seg for á komme med dette hjertesukket.
Vi kommer ná til en del ekstrastoff i M som det etter min mening er
st0rre sannsynlighet for skriver seg fra M. Liksom han har forkortet for
á fá stilen mer ‘sagamessig’, ser det ut til at han ogsá har gjort en del
tilf0yelser i den hensikt á markere sterkere visse karakteristiske trekk
ved verket.
Ikke minst gjelder det lagnadstrua. Den er jo et av de viktigste inn-
slagene i den islandske sagaens verden. I Gísla saga er skjebnetrua svært
framtredende. Det kommer ofte pá forskjellig máte til uttrykk i sagaen
at skjebnen má ráde. Hele fem ganger understreker M skjebnemotivet
der et tilsvarende utsagn mangler i S: Etter det delvis mislykkede for-
s0ket pá á inngá fostbrorskap konstaterer Gisle (M8.5-7, jfr. S18.18-
19): ‘nú fór sem mik grunaði; ok mun þetta fyrir ekki koma sem nú er
at gprt; get ek ok at auðna ráði nú um þetta’ (B begynner seinere enn
dette avsnittet). Etter den samtalen mellom Aud og Ásgerd som Torkjel
hadde overh0rt, ber Aud husbonden om et godt rád. Han svarer (M13.
10-13): ‘Eigi sé ek hér ráð til’, sagði hann, ‘þat sem duga mun, en þó
mun ek ekki kunna þik um þetta, því at mæla verðr einnhverr skapanna
málum, ok þat mun fram koma sem auðit verðr’ (B dekker ikke dette
avsnittet). Om Gisles reiser rundt pá Island for á skaffe hjelp heter det
(M38.26-28, jfr. S46.2-3, 5-7): en sakir þess trollskapar er Þorgrímr
nef hafði haft í seiðinum, ok atkvæða, þá verðr þess eigi auðit at hofð-
ingjar tœki við honum (mangler ogsá i B). Ogsá en annen gang nytter M
det samme uttrykket i samband med Torgrims forbannelse (50.19-20):
ok endisk því þetta hóti lengst, þótt eigi yrði þess álengðar auðit. (S57.2:
þótt eigi væri með fullu, B: þótt eigi dygði með pllu). Da Gisle har fátt
gavene av Vestein, gár han til broren Torkjel pá Sæbol og ber ham ta
det han vil ha av dem. Torkjel avslár á ta imot noen av gavene. I M
(18.14-15) stár: Nú ferr Gísli heim ok þykkir honum um allt einn veg
á horfask. Det siste mangler báde i S og B.
I ett tilfelle nytter S uttrykket: meðan auðit verðr, mens M og B
begge har: meðan vér megurn upp standa. Det er i den episoden der
Gisle ber Ingjald om rád etter at de har observert Borks skip (S54.25-
26, M48.ll).
I nær tilknytning til skjebnemotivet stár trua pá at noen var gæfu-
menn, andre ikke. Sagaens eneste forklaring pá Gisles tragiske lagnad