Gripla - 01.01.1982, Qupperneq 283

NYTT LYS OVER GÍSLA SAGA SURSSONAR 279
hví hann liggr. Hann kvað sér vera ekki einkar skjallt ok blés við ok
strauk hQfuðbeinin. Ingjaldr bað hann þá liggja sem kyrrastan, ok ferr
hann til sjávar; en Helgi tekr at stynja fast. Jfr. S53.23-25: ok er Helgi
hefir verit þar um nóttina, lætr hann sem hann sé sjúkr ok þykkisk hann
hvergi fœrr. Merk at B har det samme som S. Slik skildres trollkvinnen
Audbjorgs atferd i M31.9-10: Hon gengr nQkkurum sinnum andsœlis
um húsin ok viðrar í allar ættir ok setr upp nasarnar. Jfr. S39.20-21:
Hon gengr þá nokkurum sinnum andsœlis um húsin. B har omtrent
samme ordlyd som S. Alvdis i M sitter inne med et langt stprre forrád
av skjellsord enn Alvdis i S. M53.21-25: Ok er Álfdís heyrði hark þeira,
þá spyrr hon hvat gauragangi þar væri, eða hverir glóparnir starfaði á
monnum um nætr. Refr bað hana hafa sik at hófi. En hon lætr þó eigi
vant margra fíflyrða, veitir hon þeim mikla ágauð, svá at þeir máttu
minni til reka. Jfr. S59.19-24: En er Álfdís verðr þessa v<jr, þá geyr hon
á þá ok mælti hvervetna illt er henni kpmr í hug ok skortir þar eigi illt
orðalag. (B rekker ikke hit).
Jamfpringen av M, B og S har vist oss at den versjonen av Gísla saga
som er bevart i M (AM 556a, 4to), er blitt til gjennom en utviklings-
prosess i to trinn. Fprste fase har vært forkortingen og innstrammingen
som i det vesentligste má tilskrives Y. I andre fase ser det ut til at M
har tilfprt sagaen visse karakteristiske drag. Det gjelder bl. a. under-
strekingen av skjebnemotivet, den sterkere markeringen av det humoris-
tiske elementet og innfpringen av en del realistiske detaljer. Om det
ogsá gjelder den markerte hándhevingen av diskresjonsprinsippet, kan
vi ikke si noe om da B enten har lakuner eller ikke dekker de mest
aktuelle stedene.
Det nye innsynet vi har ervervet i M’s tilblivelseshistorie, gj0r natur-
ligvis ikke denne kortere versjonen av sagaen mindre verdifull som
kunstverk. Snarere blir den enda mer interessant og spennende etter at
vi har fátt klarere lys over ‘skapingsprosessen’.