Gripla - 01.01.1982, Page 285
NOEN MERKNADER TIL GÍSLA SAGA SÚRSSONAR 281
segir, bróðir Ara, ok kvað brátt eptir verða um þá frændr ef sjá óhœfa
skal fram fara, at . . . At Gisle er Ares bror, er nevnt ca. en side foran;
det skulle altsá ikke være n0dvendig á repetere det her, men forfatteren
har sannsynligvis villet framheve at som Ares bror hadde Gisle plikt pá
seg til á ivareta ættens interesser. Da Vestein passerer Sæbol pá veg til
Hol, blir han observert av ‘Geirmundr, jrœndsveinn Gísla ok Þorkels,
er fyrr var getit’ (26.24). Som Gisles slektning er Geirmund ‘pá parti
med’ ham og hans venn Vestein. Forfatteren vil minne om dette slekt-
skapsforholdet da Geirmund kommer til á spille en rolle i det som
seinere skjer. Etter drapet pá Torgrim overtar broren Bork Sæbol ‘ok
gengr at eiga Þórdísi, bróðurkonu sína’ (38.2). Det skal vise seg á fá
skjebnesvangre konsekvenser for deres ekteskap at hun tidligere har
vært gift med Borks bror. Det er dette forfatteren allerede ná sannsyn-
ligvis vil antyde. Etter at spnnene til Vestein har hevnet seg pá Torkjel
Sursson, drar de til frenden sin, Gjest Oddleivsson, ‘ok skora á hann at
hann komi þeim útan af sínum ráðum ok Gunnhildi móður þeira ok
Auði fgðursystur þeira er verit hafði kona Gísla Súrssonar (79.16-18).
Slektskapsrelasjonen mellom s0nnene til Vestein og Aud blir presisert.
Det er bakgrunnen for at de vil hjelpe ogsá henne til á komme seg vekk
fra Island.
I alle de nevnte eksemplene mangler de kursiverte ordene i M. Heller
ikke i B stár apposisjonen frœndsveinn Gísla ok Þorkels (lakune pá de
0vrige stedene). Siden de kursiverte stedene ikke inneholder nye opp-
lysninger, má M (eventuelt allerede Y) ha funnet dem overfl0dige og
slþyfet dem. Men derved er noe av forfatterens intensjon med verket
blitt forkludret.
Forfatteren gir ogsá stundom noen av personene i sagaen det vi
kunne kalle en ‘yrkestittel’. Dette er naturligvis ikke for at vi skal kjenne
dem lettere igjen, men for á markere den rolle de spiller i visse situa-
sjoner. Slik omtales Gisle, Vestein og Bjalve den vinteren de oppholder
seg i Danmark: Váru þeir þar þrír saman félagar, Gísli ok Vésteinn ok
Bjálfi (S20.11-12). Aud blir titulert húsfreyja der hun gár og steller til
gjestebud heime pá Hol (24.19). Den samme betegnelsen fár Torgerd,
Ingjalds kone, da hun skal bringe mat til Gisle i jordhuset (53.26-27).
Denne lille stilistiske finessen i sagaen er oversett i M (apposisjonen
húsfreyja til egennavnet Torgerd fins heller ikke i B; de 0vrige stedene
dekkes ikke av dette fragmentet). M (Y?) har ment at disse tilleggene
ingen betydning hadde, og derfor str0ket dem.