Gripla - 01.01.1982, Qupperneq 286

282
GRIPLA
I sagaen har Gisle Sursson ingen navnebror (jeg ser da bort fra Gisle
Torkjelsson, som opptrer i innledningen til den). Siden han ikke kan
forveksles med noen annen, blir han bare omtalt med fornavnet. Men
én gang fprer forfatteren opp hans fulle navn. Det er da hans liv er slutt:
ok lýkr þar nú ævi Gísla Súrssonar (S78.4). Utsagnet fár pá den máten
en hpgtidelig klang — nesten som en gravskrift. M tar ikke med etter-
navnet, og dermed forsvinner den tragiske undertonen i setningen.
Brddrene Gisle og Torkjel er svært ulike av karakter. Vi má anta at
forholdet mellom dem ikke har vært særlig harmonisk under oppvek-
sten. Motsetningen blir skjerpet da Gisle dreper Kolbein (Bárd i M),
Torkjels venn og spsteren Tordis’ frier. Fra da av blir det tydelig at
Torkjel distanserer seg fra broren (jfr. M’s ord: Aldri varð síðan jafn-
blítt með þeim brœðrum). Gisle derimot er framleis sterkt knyttet til
Torkjel og appellerer stadig til brorskapsf0lelsen hos ham.
Forfatteren understreker dette forholdet mellom dem ved at han van-
ligvis lar Gisle bruke tiltaleordet bróðir eller frœndi nár han henvender
seg til Torkjel i direkte tale, og ved at han lar Torkjel unnlate á nytte
disse betegnelsene. I S har Gisle i alt 19 replikker rettet til broren, og
hele 12 ganger anvender han appellativet bróðir/jrœndi. De 12 eksem-
plene stár pá fplgende steder i S: 22.17-18, 22.19-20, 23.23-24, 24.1,
24.4, 30.24, 37.15-17, 41.22-23, 49.23 f„ 49.28 f„ 52.8-10, 52.17-
18. Særlig kan vi merke oss den scenen der Gisle prpver á overtale
Torkjel til ikke á flytte heimefra til Torgrim. Ikke mindre enn tre ganger
tiltaler han Torkjel med bróðir/frœndi. I tillegg siterer han ordtaket:
saman er brœðra eign bezt at sjá (23.21 ff.).
Torkjel pá sin side har i S 16 replikker rettet til Gisle. Bare én gang
nytter han tiltaleordet frœndi; karakteristisk nok er det da han skal
prpve á blidgj0re Gisle etter drapet pá Vestein: þá mælti Þorkell áðr
þeir skilðu: ‘Tíðindi hafa hér gorzk mikil, ok munu þér vera, Gísli
jrœndi, nokkuru meiri harmtíðindi en oss, ok verðr þó hverr með sik
sem lengst at fara; nú vilda ek at þú létir þetta eigi svá mjok á þik bíta
. . .’ (31.18 ff.). Etter alt á d0mme stammer dette draget fra originalen.
Forfatteren har villet fá fram at selv om Torkjel stár i et kj0lig forhold
til Gisle, unnser han seg ikke for á minne om brorskapsbandet mellom
dem nár han vil oppná noe for seg selv.
En kunne kanskje tro at nár forfatteren sá ofte lar Gisle skyte inn
tiltaleordet bróðir/frændi, er det for á unngá at vi forveksler Torkjel
med en av hans to navnebrþdre i sagaen, Þorkell Eiríksson og Þorkell