Gripla - 01.01.1982, Page 291

NOEN MERKNADER TIL GÍSLA SAGA SURSSONAR 287
satt han pá tronen ca. 25 ár. Hvis en tenker seg at Torbj0rn Sur flyttet
til Island relativt tidlig i Hákons regjeringstid, og at Torgrim og Torkjel
drog til Norge forholdsvis seint i Harald Gráfells tid (if0lge kongesaga-
ene styrte han ca. 15 ár), gir det et sá pass stort spann av tid at Torgrim
sá vidt kunne rekke á fá en voksen s0nn. Mon tro om det ikke er om-
trent slik forfatteren vil ha oss til á resonnere?5
Selv om Torgrims s0nn Torodd etter alt á d0mme er en oppdiktet
person, behpver slett ikke hele historien i kap. 7 være et produkt av
forfatterens fantasi. Det kan, som Finnur Jónsson antydet, ha levd et
sagn om en lignende tildragelse som den som er skildret i dette kapitlet.6
Sannsynligvis har sagnet handlet om andre personer enn Torgrim, men
forfatteren har sett at ved á knytte det til ham og (den oppdiktede)
spnnen Torodd kunne det tjene til á karakterisere ham. Etter mitt syn
har studiet av kap. 7 gitt oss et godt innblikk i forfatterens frie holdning
til nedarvet tradisjonsstoff. Det er en erfaring som vi kan dra lærdom
av ogsá nár det gjelder andre deler av sagaen.
III
Som jeg nevnte ovenfor (s. 285), utgj0r motstillingen av to situasjoner
eller hendinger et av de viktigste komposisjonsprinsippene i sagaen.
Noen ganger er det en sá tydelig parallellisme at ingen oppmerksom leser
kan unngá á se den. (Eksempler: To ganger fortelles om holmgang hvor
en Gisle opptrer og forsvarer ætta; to ganger frelser Gisle livet sitt ved á
spille en underordnet og ubetydelig persons rolle, og to ganger skildres
en hauglegging). I andre tilfeller kan den være vanskeligere á fá 0ye pá
(jfr. scenene med drapet pá Toraren og pá Vestein), og endelig fins det
eksempler pá motstillinger der det kan diskuteres om de er tilsiktet eller
bare tilfeldige.
Til den sistnevnte kategorien h0rer det en kunne kalle ‘de to smie-
scenene’ i sagaen. I den f0rste smir Gisle en penning som veier en 0re
(S20.23 ff., M10.6 ff.); i den andre lager Torgrim Fr0ysgode et spyd av
5 I M blir sagaen riktignok innledet pá f0lgende máte: Þat er upphaf á sogu
þessi, at Hákon konungr Aðalsteinsfóstri réð fyrir Nóregi, ok var þetta á ofan-
verðum hans dogum. Þorkell hét maðr . . . Denne tidsangivelsen gjelder sikkert
Torbjþrns ankomst til Island, og ikke hans bestefars levetid. Forfatteren av den
sterkt forkortede innledningen i M, som tydeligvis visste nár overreisen fant sted,
har þyensynlig ikke vært klar over at tidspunktet for den burde forties.
6 Jfr. ogsá Reinhard Prinz, op. cit., s. 157 f.