Tímarit lögfræðinga


Tímarit lögfræðinga - 01.06.1969, Qupperneq 19

Tímarit lögfræðinga - 01.06.1969, Qupperneq 19
States and the State concerned in accordance with equit- able principles. The character as high seas oí' the waters above the continental shell' and the riglit to their free and unimpeded navigation are in no way thus affected“. Dette amerikanske initiativ hle oyeblikkelig fulgt av en rekke andre land. Man kan sikkert si at det i lopet av en tiársperiode hle skapt sedvanerett for at kontinental- sokkelen tilhorer den territoriale stat og at denne stats suverenitet bestár selv uten noen form for deklarasjon. Dette ledet til en helt ny oppfatning av sedvaneretten som ná, etter vanlig mening, kan skapes pá meget kort tid. Det tales til og med om „spontan sedvanerett“. Men selv om prinsippet om kontinentalsokkelen er sikker sedvanerett kan avgrensningen konune til á skape van- skeligheter. Dette sá vi ogsá helt tydelig i den nylig av- sluttede sak om kontinentalsokkelen i Nordsjoen som ble pádomt av den internasjonale domstol 20. fehruar 1969. Kontinentalsokkelens rett ble fastlagt ved den store sjorettskonferanse i 1958 hvor det ble vedtatt en konven- sjon om kontinentalsokkelen som sier: „Article 1 For the purpose of these articles, the term „continental shelf“ is used as referring (a) to the seabed and subsoil of the submarine areas adjacent to the coast but outside the area of the territorial sea, to a depth of 200 metres or, beyond that limit, to where the depth of the superjacent waters admits of the exploitation of the natural resources of the said areas; (b) to the seabed and subsoil of similar submarine areas adjacent to the coasts of islands. Article 2 1. The Coastal State exercises over the continental shelf sovereign rights for the purpose of exploring it and ex- ploiting its natural resources. 2. The rights referred to in paragraph 1 of this article are exclusive in the sense that if the coastal State does Tímarit lögfræðinga 103
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96

x

Tímarit lögfræðinga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit lögfræðinga
https://timarit.is/publication/586

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.