Tímarit lögfræðinga - 01.06.1969, Qupperneq 24

Monacos skip La Hirondelle som seilte ut i 1885 er nesten
like legendarisk. Disse to ble etterfulgt av den klassiske
periode som særlig preges av skandinaviske forskere. Og
dere vil sikkert tilgi meg som nordmann at jeg særlig
nevner professor Bjerknes og min gamle venn Bjom
Helland-Hansen.
Disse forskningsresultater la grunnen til de mere mod-
erne forskningstokter senere og den teknologiske utvikl-
ing som har funnet sted.
Jeg vil ikke trette dere med detaljer, men bare nevne at
baten Glomar Challenger har arbeidet med á bore huller
og har tatt vitenskapelige prover i borehull mere enn 800
meter under havets hunn pá dyp som gár opp lil mellom
seks og syv tusen meter.
Det tar naturligvis en viss tid for kommersiell utnytt-
else kan finne sted pá slike dyp. Men det vil gá fortere
enn noen tror idag og vil kunne medfore at kontinental-
sokkelen pá grunn av utnyttelseskriteriet stadig utvides
slik at hele havet blir delt mellom kyststatene og at det
faktisk ikke lenger blir noen havbunn á treffe bestemm-
else om. Eller sagt pá en annen máte: Jo storre den
kommersielle verdi hlir av havbunnen desto mindre hlir
det av den frie havbunn som skal væiæ menneskehetens
fellescie.
IIvis det skal bli noen mening i iiele arbeidet med hav-
bunnen má man altsá ná frem til en ny definisjon av kon-
tinentalsokkelen. Den má enten utvides slik at man ikke
lenger har tohundre metersgrensen eller vi má finne en
geografisk grense eller en kombinasjon av liegge deler.
Dct har vært antydet at 500 meters dyp kombinert med
en bredde pá 50 sjomil vil kunne ha en viss nndighet for
á bli vedtatt.
Det kan bli meget vanskelig á oppná enighet, men vi
er nodt til á fremkomme med nye resultater.
Jeg tror det er alminnelig enighet om at det er et be-
108 Timarit lögfræðinga