Tímarit lögfræðinga - 01.06.1969, Síða 25

stemt omráde utenfor kontinentalsokkelen som — i alle
fall idag — ikke er under noe lands suverenitet.
Det forste sporsmál som da melder seg er om dette
omrádets juridiske karakter. Det er to muligheter. Den
forste er á si at det er ingenmannsland, res nullius eller
terra nullius. Det annet er á si at det tilhorer alle, at det
er felleseie, res omnis communis.
Forskjellen er ganske sláende. Hvis vi godtar den forste
losning, betyr det at hvem som helst kan tilegne seg om-
rádet. Dette ápner adgang til et kapplop om á tilegne seg
sjobunnen med alle de farer dette medforer.
Pá dette viktige punkt foreligger der heldigvis et helt
klart amerikansk standpunkt uttalt av president Johnson
i folgende ord (13/7 1966):
„ .. . Under no circumstances, we believe, niust we ever
allow the prospects of rich harvest and mineral wealth
to create a new form of colonial competition among the
maritime nations. We must be careful to avoid a race to
grab and hold the lands under the high seas. We must
ensure that the deep seas and the ocean bottoms are and
remain, the legacy of all human beings“.
Den neste losning er á si at sjobunnen pá samme máte
som vannet selv er res omnis communis hvilket betyr at
den eies av hele menneskeheten, er The Common Herit-
age of Mankind og ikke gjenstand for tilegnelse. Dette er
den losning som er valgt for outer space og som i prin-
sippet bor godtas ogsá for havbunnen.
Men hvis man godtar at sjobunnen er felleseie, alle-
mannseie, og at den bor utnyttes, kommer da neste spors-
mál, nemlig hvordan dette skal skje.
Men for vi undersoker dette, er det vel rimelig á si noen
ord om hvorvidt det finnes noe á utnytte.
Det gjor utvilsomt det. Der er meget store rikdommer
i havet og pá bunnen og under bunnen. Det er mulig at
man har gjort seg opp noe overdrevne begreper om disse
rikdommer. Men det er helt utvilsomt at de er der.
Tímarit lögfræðinjga
109