Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2009, Side 71

Denyngre nordiske fuþarken
69
strukturalisten j0rgen Rischel benytter seg av begrepet ‘runic reform’ i
tittelen pá sitt arbeid, Phoneme, Grapheme, and the ‘Importance’ ofDistinc-
tions: Functional aspects of the Scandinavian runic reform (Rischel [1967—
1968] 2009). Selv om Rischel bygger pá et strukturalistisk paradigme i sin
analyse av distinktive trekk, stptter han seg til en runereform for á begrunne
omkalfatringen av fuþarken. Rischel pápeker morfofonematiske prinsip-
per som grunnlag for hele restruktureringen, og han vitner i Anders Bæk-
sted:
Det ser ud til, at denne nyskabelse er begyndt som en naturlig udvik-
ling, men at en stabilisering saa er fastsat efter et n0je gennemtænkt
system. Man maa engang i det ottende aarhundrede paa en eller anden
maade ligefrem have besluttet, at fra nu af skulle runerækken være
saaledes (Bæksted 1943:47).
Et mindre kjent fransk forskningsbidrag ved Christophe Bord (1997)
argumenterer likeledes primært fonologisk med hovedvekt pá omlyd.
Dermed er Bord (1997) delvis pá linje med Rischels morfofonologiske
argumentasjon. Dessuten har de to forskere felles at de ikke gir avkall pá
en reform, selv om de argumenterer ut ifra et strukturalistisk paradigme.
En annen argumentasjonsstrategi fplger Jensen (1969), som konkluderer
med at ‘runereformen’ pá ingen máte pr0vde á forbedre forholdet mellom
tale og skrift:
Therefore it is safe to conclude that the reform, whatever the ultimate
reason for it, anyhow did not aim at improving the relationship
between sound and writing. On the contrary, one gets the impression
that the sound representation of the older futhark was felt to be so
precise that it was permissible to detract from this feature of the sys-
tem without impairing it radically (Jensen 1969:129—28; min uthev-
ing).
Dette resonnementet tar for gitt at det dreier seg om et bevisst inngrep av
et enkeltindivid — en primus inter pares. Dessuten antar Jensen at denne
reformen’ baserer seg pá estetiske prinsipper heller enn fonem—grafem-
forholdene:
the introduction of the younger runes is due to a reform of the basic
system of the script from an aesthetic point of view rather than to a
simple revision of the sound-to-letter correspondence (Jensen 1969:
130).