Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2009, Blaðsíða 74

72
Michael Schulte
systemene — den eldre og den yngre fuþarken (om fuþarkens diakroni, se
avsnitt 4).
Sist, men ikke minst, opererer Ulla Stroh-Wollin (2002) med en
femten-grafem-prototype av den yngre fuþarken, der R-runen skulle være
fraværende. Fragmentet av Ribe-hodeskallen (ca. 725 e.Kr.) med formen
ulfuR ‘ulf taler imot denne antakelsen. Der er R-runen i hvert fall til stede.
Igjen pákaller denne tilnærmingen en tilsiktet ‘runereform’, der R-runen
skulle bli borte, for sá á bli gjeninnfprt. Stroh-Wollin formulerer sitt
postulat pá fplgende máte:
Denna hypotetiska runrad, som jag ska argumentera för i det
följande, kallar jag den femtontypiga futharken. Den bör ha till-
kommit som resultatet av en medveten alfabetisk reform, gissningsvis
runt sekelskiftet 700 (Stroh-Wollin 2002:223; min utheving).
Bruken av adjektivet ‘hypotetisk’ antyder sannsynlighetsgraden av denne
pástanden (jf. Schulte 20o6b:6—9). Men denne type argumentasjon gjel-
der ogsá for andre forskere som leser inn en nordisk runeform rundt 700
e.Kr. (se avsnitt 3). Det er heller ingen unntak.
3. Innvendinger mot den ‘nordiske runereformen’
I det fplgende skal jeg sammenfatte mine innvendinger mot den ‘nordiske
runereformen’. Ved nærmere analyse av alle de nevnte teorier dreier det
seg om ad ^oc-pástander uten forklaringskraft. La meg vise dette ved den
fplgende gjennomgangen. Jeg vil hovedsakelig diskutere reformmodellen,
som Barnes har utviklet i en rekke bidrag (for eksempel Barnes 1987,
2006). Samtidig foretar jeg en utdypning av kritikken som ble antydet i
Schulte 20093.
3.1 Reformer i en skrifthistorisk sammenheng
I et helhetsperspektiv er det vanskelig á finne noen paralleller til en slik
reform i andre skriftsystemer, og som medfprer en nedskjæring av tegn-
inventaret. Denne form for bevisst sprákplanlegging baserer seg dermed
pá en ideosynkratisk tankegang. Fra et lingvistisk perspektiv er den yngre
fuþarken selvfplgelig et godt fungerende multifunksjonelt grafemsystem
(jf. Liestpl 1981^:249, som fremhever at den er godt brukbar ut ifra sine
premisser). Men dette er en rent synkron vurdering uten diakront fokus.