Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2009, Side 79

Denyngre nordiske fuþarken
77
3-4 Rom- og tidsdimensjonen
Et annet signifikant problem med ‘reformmodellen’ forblir ubesvart.
Hvordan kunne en samlet reform ha blitt gjennomfprt over store omráder
av Skandinavia rundt (eller fpr) 700 e.Kr. uten en sentral maktinstans?
Barnes (2003:54) formulerer det noksá elegant: “As things stand, we have
to reckon with a radical runic reform swiftly established throughout the
whole of Scandinavia.” Særlig Stefan Brink insisterer i sine arbeider pá at
det ikke fantes en landsdekkende legislativ myndighet i vikingtidens Skandi-
navia (Brink 1996, 2003, 2004). I særdeleshet nevner han Forsaringen
som et eksempel pá en ‘regional lovtekst’ fra Halsingland, og jeg slutter
meg til denne synsmáten:
This statement is unique for Viking Age Scandinavia, to my knowl-
edge, and it actually supports the statement by Snorri Sturluson, that
different people had different laws in early Scandinavia. The Forsa
ring must be looked upon as one of the most important artefacts of
the early Viking Age, and for shedding light on early Scandinavian
society (Brink 2008:29; min utheving).
E)ette ubesvarte problemet svekker klart tanken om en slik reform (pá
tross av Barnes 2006:20). I fraværet av en lovgivende og hándhevende
naakt finner jeg det vanskelig á tro at noen som helst form for ‘sprákplan-
legging ovenfra’ kunne ha funnet sted over Fastlands-Skandinavia i lppet
av ett eller noen fá tiár. Derfor má vi n0ye vurdere kronologien i utvik-
lingen til den yngre fuþarken.
Kronologiske faktorer svekker en pástátt runereform. Faktum er at
den yngre fuþarken med nedskáret tegninventar pá femten/seksten runer
er dokumentert pá Ribe-hodeskallen. Kortkvistruner opptrer tydeligvis
for sent til at de kan spille en sentral rolle i denne endringsprosessen, jf.
trepinnen fra Haiðabu, Sleswig, rundt 800 e.Kr. samt Gprlev-fuþarken fra
800-tallet (se Barnes 2001, ogsá Diiwel 2008:91-92 med litteratur). Ifplge
Barnes (1987:39) má reformen ha skjedd “en gang fpr A.D. 800”, som ville
ha vært altfor sent, sett i lys av Ribe.
3-5 Nordisk fuþark versus anglo—frisisk fuþorc
Til sist er det verdt á fremheve at premissene for den anglo-frisiske fuþorc
°g den skandinaviske fuþark har vært svært forskjellige. Her má vi regne
med divergerende skriftkulturelle forutsetninger. Utvidelsen av den anglo-