Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2009, Side 83

Denyngre nordiske fuþarken
81
ske innskrifter (jf. Finnur Jónsson 1910:294). Her er det snakk om de
sákalte stungne runer, som f0rst tas i bruk pá 1100-tallet (se ovenfor
avsnitt 4). I denne sammenhengen slutter jeg meg til den kritiske kom-
mentaren som René Derolez retter mot bruken av ordet rune master hos
nioderne runologer:
Rare are the runologists who keep in mind that the first known rúna-
meistari is a twelfth-century Thoroddr Gamlason, and that the term
itself cannot have originated until meistari was borrowed from French.
Cf. Dillmann 1981 (Derolez 1998:108 fn. 5).
I dette bidraget har jeg prpvd á tilbakevise argumentene for en bevisst
nordisk runereform omkring 700 e.Kr. Svikt i logiske resonnementer
viser at tilnærmelsen til Liest0l (19813, i98ib) og Barnes (1987, 2006) er
uholdbar. Hvis det noensinne fantes en omfattende nordisk runereform
fór begynnelsen av vikingtiden — noe jeg tviler sterkt pá — kan den umu-
lig ha vært grunnen til nedskjæringen av tegninventaret fra tjuefire til
seksten runer. Det finnes heller ingen evidens for pástanden at de to sys-
temene — den yngre og den eldre fuþarken — eksisterte side om side for
sa á pávirke hverandre (trass i Barnes 2009). De ovennevnte innvending-
ene viser at begrepet ‘runereform’ b0r brukes med forbehold, og jeg kan
ikke se at dette konseptet har noe for seg i den nordiske konteksten rundt
7oo A.D. Ikke minst taler desentrale samfunnsforhold i begynnelsen av
vikingtiden imot muligheten for et slikt sentralisert inngrep.
Undertegnede skisserer et alternativt scenario som baserer seg pá
mterne utviklinger, báde i et lingvistisk og et runografisk perspektiv (se
Schulte 20093, 2009b, 2010). Etter min oppfatning ble fuþarkens skjebne
1 Norden beseglet ved runenes multifunksjonalisme, eller negativt sagt
ved deres ambiguitet. Sá snart multifunksjonelle grafemer ble forankret i
t>0yingsparadigmene i sluttfasen av den eldre fuþarken, ble denne generelle
trenden fulgt helt til alle grafemer med en lav funksjonell byrde ble
erstattet. Dette má ha skjedd i den sákalte overgangstiden, rundt 550—
650/700 e.Kr. Etter mitt skjpnn dreier det seg om en kognitiv—dynam-
tsk prosess som er stikk i strid med ‘deliberate intent’ (pace Barnes 2009:
136).
Siste trinnet i denne substitusjonsprosessen ligger mellom Eggja
(rundt 650) og Ribe (dendrokronologisk datering ca. 725). Her dreier det
seg om bortfall av g, d. Denne grafematiske substitusjonen av g, d ved k,
1 er tydelig i gang i Eggja-innskriften, jf. l^t = norr0nt land. Substitu-
s]onen av p-runen skjedde allerede tidligere pá grunn av p-ens opprinne-