Íslenskt mál og almenn málfræði - 01.01.2009, Page 84

82
Michael Schulte
lig svake posisjon i fremlyd i germansk og dens marginale funksjonelle
status, jf. Nedoma (2003:559) om p-runens navn. Vadstena-brakteaten
(IK 377,2, ca. 500—530 A.D.) erstatter K p ved kantet $ som stár i opposi-
sjon til rundet B for b (jf. Odenstedt 1990:79).
Med dette som utgangspunkt representerer Eggja-innskriften (KJ101,
rundt 650—700 e.Kr.) et sent utviklingstrinn av den eldre fuþarken, mens
Ribe markerer et tidlig utviklingsstadium av den yngre fuþarken. At Eggja
er langt pá vei mot den yngre fuþarken, indikerer blant annet t istedenfor
d pá slutten av ordet l^t, mens d opptrer i innlyd av sekvensene
suwim^de, gAl^nde. Dermed gjenspeiler disse to innskriftene en kon-
tinuerlig og progressiv utvikling.
6. Sluttord
Slike observasjoner bekrefter etter min mening at det dreier seg om en
trinnvis, kognitiv—dynamisk prosess som kan tolkes som spredning av
substitusjonsregler (se nærmere Schulte 2010). Det sier seg selv at dette
har lite á gjpre med en skriftreform. Grunnet latinitas og ars grammatica
gjennomgikk den anglo—frisiske fuþorc en utvikling som ikke kan sam-
menliknes med utviklingen til den nordiske runerekken. Jamfpr derimot
fremkomsten av de stungne runer i tidlig nordisk middelalder. Denne
grunnforskjellen i henhold til latinitas og arsgrammatica gjenspeiles ikke
minst i manuskripttradisjonene som glimrer med sitt fravær i Norden pá
600- og 700-tallet.
Avslutningsvis har jeg vanskelig for á forestille meg en runereform
uten latinsk skriftkultur og grammatisk skolering. Typologisk sett er det
visstnok langspkt á bruke bevisst sprákplanlegging som begrunnelse for
en radikal nedskjæring av grafemsystemet. Derfor mener jeg det er pá tide
á kvitte seg med en forskningsmyte.
LITTERATUR
Antonsen, Elmer H. 1963. The Proto-Norse vowel system and the younger fuþark.
Scandinavian Studies 35:195—207.
Bammesberger, Alfred & David Parsons. 2003. Runenreihen. §1: Das anglo-friesische
fuþorc: Epigraphisches Material. §2: History of the Anglo-Saxon and Frisian fuþorc.
Heinrich Beck m.fl. (red.): Reallexikon der Germanischen Altertumskunde (2. oppl.)
25:562—567. Walter de Gruyter, Berlin.