Ritmennt - 01.01.1997, Qupperneq 74

Ritmennt - 01.01.1997, Qupperneq 74
JÓN ÓLAFUR ÍSBERG RITMENNT hinn fyrra hlutinn, og er á þann máta materian klofinn i sundr. Ratio est: Sitt stod i hvörium annal, enn compilator gaf sier eigi stunder til ad hyggia ad hvad saman heyrdi qvod ad materiam. Og er þetta eigi opus viri accurati. Ekki tekur betra við eftir 1300 en þá „continuerast sömu vitia compilatoris" og ritarinn hefur víða „rangt skrifad upp ur þeim gömlu Exemplaribus, og þat stundum svo rangt, ad þat varierar sensum. Nockur nomina propria eru hier og aflagislega rangt skrifud."40 Eftir 1394, þ.e. þegar Flateyjar- annál þrýtur, var Annála harmonían afskrift af Nýja annál til enda með lítilsháttar frá- vikum að sögn Árna.41 Nú var því haldið fram að þær upplýsing- ar sem koma fram í annálagreinunum séu ættaðar frá Nýja annál annaðhvort beint eða sem líklegra er frá afskrift. Þá kemur varla annað til greina en Annála harmonía Jóns Erlendssonar í Villingaholti eða hugsanlega áðurnefndar afskriftir. Eins og áður hefur komið fram leiddi sú vissa Hannesar Þor- steinssonar og Jóns Helgasonar að hvorki Jón Arason né aðrir annálahöfundar hefðu þekkt Nýja annál til þess að talið hefur ver- ið að séra Jón hafi haft undir höndum heim- ild frá því um 1400. Telja má fullvíst að svo hafi ekki verið jafnvel þótt annálagreinarn- ar séu eklci í öllu samhljóða Nýja annál. Frá- vikin frá Nýja annál henda á millilið og þá er Harmonía séra Jóns Erlendssonar líklcg- ust. Hér eru birtar fjórar af annálagreinun- um tólf, þ.e. þær sem fjalla um Svarta dauða.42 1402. Þennann vetur var Vijgfus ffarsson hird- stiöre af Jslande. Vrdu menn vijda bráddauder. Var sien cometa i nordre. Mikil sött vmm pll lönd, hafde hun þá geingid vm sudurlpndinn, vmm Danmork Svijaryke og Noreg, gieclc þá plágann sem mest nordur i landit med ákafligu mannfalle. 1403. Kom herra Vilchin vt og Vijgfus Jfarsson, med samre magt eda meire. Vrdu marger firer- burder og stördraumar. Kom j Hualfiörd Einar Heriölffsson, var á þui skipe sött mikel, slö þeg- ar söttinne á landzfolked, med mannfalle. And- (adist) S. Ole Svarthöfdason og vij sveinar hanz j Botnsdal, þegar hann reid frá skipcnu. 1404. Mannfall vm allt Jsland. And(adist) S. Hauskulldur Jonsson hann var rádzmadur j Skálhollte. And(adist) S. Þordur og S. Steinmöd- ur, og S. Halldör, þeir riedu Hölabisltupzdæme, og allt lærdra manna, nema vij prestar og iij diáknar, er hier med Bröder ad Þingeyrum. 1405. Mannfall hid sama vard vm allt land. lifdu prestar vj j Hölabiskupsdæme, enn eige aller 1 j Skalh(ollts) B(isl<ups)dæme. Vetur so gödur, ad vijda geingu naut siálfala vte. Tok af sött alla ept- er páska. Jón Helgason hefur rannsakað annála- greinarnar nánar og borið þær saman við aðrar heimildir.43 Hann bendir réttilega á hvernig ártölin grautast til í annálagreinun- um og sum atriði séu ekki í röklegu sam- hengi. Samkvæmt annálagreinunum gengur plágan norðan lands árið 1402 en hún kem- ur ekki til landsins fyrr en árið eftir. Jón Helgason telur að hún hafi átt að fylgja þeirri grein, þ.e. árinu 1403, en bendir á að skv. heitbréfinu frá Grenjaðarstöðum (í.f. III, bls. 680) þá hafi plágan verið komin norður í land á jólum 1402. Tímasetningin 40 Gustav Storm, Islandske annalei indtil 1578, bls. lxii. 41 Sama rit, bls. lxiii-lxiv. 42 Tekið eftir Jóni Helgasyni: Tólf annálagreinar frá myrkum árum, bls. 405-407. 43 Jón Helgason: Tólf annálagreinar frá myrlrum árum, bls. 399—418, einkum bls. 404-409. 70
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170

x

Ritmennt

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritmennt
https://timarit.is/publication/859

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.