Flóra: tímarit um íslenzka grasafræði - 01.03.1965, Qupperneq 103

Flóra: tímarit um íslenzka grasafræði - 01.03.1965, Qupperneq 103
Athugun þessi er gerð á Fljótsheiði suðaustur frá Víðikeri í Bárðar- dal í um 380—390 m hæð. Þar eru víðáttumikil svæði runnaheiðar með fjalldrapa (Betula naná), krummalyngi (Empetrum hermafroditum), loðvíði (Salix lanata), grávíði (S. glauca), sauðamerg (Loiseleuria pro- cumbens) og fleiri smárunnum. Ekki er ýkjasnjóþungt á heiðasvæði þessu. Víða í heiðinni eru dældir, misjafnlega djúpar, þar sem snjór liggur og leysingavatn leikur um lengur fram eftir vori en í heiðinni sjálfri. Sumt af þessu eru kringlóttir bollar, en annað rásir og lágar, sent vatnið rennur um allan leysingatímann. Hvárvetna í slíkum dæld- um verður breyting á gróðri, og því meiri sem dældin er dýpri. Fyrst í stað verður breytingin vissulega meiri í svip en samsetningu tegunda í félaginu. Annars er breytingin fólgin í því, að runnarnir hverfa en grös og grasleitar plöntur koma í þeirra stað. Fyrst hverfur fjalldrap- inn (Betula nana), og ef um nokkra verulega dæld er að ræða er hann alveg úr sögunni. Víðitegundirnar (Salix) og bláberjalyng (Vaccinium uliginosum) hverfa að mestu en þurrkast ekki algerlega út, en krumrna-. lyngið (E. hermafroditum) heldur nokkuð velli um allar dældirnar, en minnkar mjög í vexti í hinum dýpstu þeirra og á þar sýnilega örðugt uppdráttar, sauðamergur (L. procumbens) heldur sér nokkuð niður eftir dældunum. Þær tegundir, sem ríkjandi verða þegar runnarnir hverfa eru stinnastör (C. Bigelowii) og grös (Graminéae), líkt og taflan sýnir. Þar eru stinnastör (C. Bigelowii) og týtulíngresi (A. canina) ríkj- andi bæði í svip og fleti. Fjallasmári (Sibbaldia procumbens) er og all- áberandi, þó að hann standi einkennistegund- ___ ^ unum að baki í tíðni. Krummalyng (E. herma- froditum) sýnir enn mikla tíðni en er svo smávaxið, að það sést lítt þegar litið er yfir landið. Dældin, sem athugunin er gerð í, er sýnilega farvegur leys- ingarvatns, hún er um 2 m breið í botninn, með nokkrum hliðafláa og víð- ast hvar allt að 2 m á dýpt. Rissið, 10. md., sýnir hvernig gróðurfélög- um er háttað í dældinni. Belti 1 er sú kinnin, sem veit mót suðri, þar er krummalyng (E. hermafroditum) ríkjandi. Mikið ber þar á ilmreyr (A. odoratum), túnvingli (Festuca rubra), týtulíngresi (A. canina) og 10. mynd. Dccld <i Fljótsheiði. 7* TÍMARIT UM ÍSLENZKA GRASAFRÆÐI - FlÓm 99
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146

x

Flóra: tímarit um íslenzka grasafræði

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Flóra: tímarit um íslenzka grasafræði
https://timarit.is/publication/1052

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.