Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.11.2005, Qupperneq 98

Tímarit Máls og menningar - 01.11.2005, Qupperneq 98
Bókmenntir Geirlaugur Magnússon Ljósið sundrar rökkrinu Jóhann Hjálmarsson: Vetrarmegn. JPV útgáfa 2003. Hvort sem íslendingasögurnar voru meira lesnar fyrrum en nú á tímum þá fer vart á milli mála að Eyrbyggja er í miklu afhaldi hjá mörgum sem þær lesa. Kemur þar margt til. Sagan er ótrúlega mögnuð, forneskja og draugagangur er þar hversdagsfæði, auk þess sem harðvítug valdabarátta á sér stað árum saman og þar er öllum ráðum beitt, klækjum jafnt sem fyrirsát, þrælum jafnt sem sek- um mönnum att til illverka gegn loforðum um frelsi. Að mínu mati ber sagan þess skýr merki að vera skrifuð á Vesturlandi á Sturlungaöld, enda hafa margir nefnt Sturlu Þórðarson sjálfan sem hugsanlegan höfund. Vetrarmegn er þriðja bók Jóhanns Hjálmarssonar skálds í Eyrbyggjuþríleik hans og sem fyrr er heitið sjaldgæft orð sem hann sækir til sögunnar: Marlíðend- ur nefndist fyrsta bókin (1998) og síðan komu Hljóðleikar (2000). Vetrarmegn mun merkja vetrarhörkur og kemur þaðan í sögunni þegar Björn Ketilsson flatnefs snýr heim til föðurhúsa, en hann hafði alist upp hjá Kjallaki jarli á Jam- talandi og kvongast dóttur hans. Þetta er á uppgangsárum Haraldar hárfagra og hafði konungur sá meðal annars hvatt Ketil til að heimta skatt af Suðureyjum og Orkneyjum. Var Ketill tregur til en fór þó. Ula heimtist kóngi skattur og gerði hann þá upptæk lönd og eigur Ketils. Þegar Björn sonur hans hugðist nýta var hann hrakinn brott, en „þá var vetrarmegn og treystist hann eigi á haf að halda“. Leitaði hann sér skjóls í eynni Mostur um veturinn og fór síðan til íslands. Spurningin er hvort þessi formáli er nauðsynlegur, því þó nokkuð sé um beinar vísanir í Eyrbyggju í ljóðabókunum eru ekki færri óbeinar. Frekar mætti segja að bækurnar fjórar hafi sameiginlegan bakgrunn sem er landslagið. Jóhann yrkir um Snæfellsnes bernsku sinnar og tilvísanir hans koma einnig víðar frá. Þannig vísar hann til þeirrar íslendingasögu sem einna tíðast er nefnd í ljóðum, Egils sögu, í upphafsljóði bókarinnar, „Við ísa brot“ sem hefst svo: Seiður var efldur. Þú, Arinbjörn, bargst ljóðinu, sast við glugginn og bandaðir svölunni frá. Dró eg eik á flot við ísa brot. 96 TMM 2005 ■ 4
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.