Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1969, Qupperneq 163
— 161 —
1969
Máli'ö er lagt fyrir læJcnaráð á þá leið,
að óskað er álits á því, hvort hegðun og framkoma starfsfólks slysa-
deildar Borgarspítalans, sérstaklega læknisins .... og hjúkrunarkon-
unnar .... hafi verið tilhlýðileg í umrætt sinn.
Tillaga siðamáladeildar um
Ályktnn læknaráðs:
Með vísun til skýrslu Hauks Kristjánssonar yfirlæknis, dags. 8. 12.
1970, svo og fleiri gagna varðandi mál þetta, er auðsætt, að starfshátt-
um Slysavarðstofu Borgarspítalans í Reykjavík er í mörgu ábótavant.
Starfsaðstaða starfsfólks þar er sérstaklega erfið sakir óhóflegs vinnu-
úlags og einhæfs læknakosts stofnunarinnar, sem bundinn er við
handlækna eina sérfræðinga. Virðist slíkt einhæfi starfandi sérfræð-
inga einmitt hafa komið að sök í því tilviki, sem hér um ræðir, er
eitrunarslys bar starfsfólkinu að höndum við hinar verstu aðstæður.
Af framannefndum sökum og fleirum, ógreindum hér, mátti vissu-
lega vera fyrirsjáanlegt, að slysalega meðferð eitrunartilfellis áþekku
því, sem hér um ræðir, gæti borið að fyrr eða síðar.
Þótt læknaráð telji, að ekki hafi verið um tilhlýðilega heilbrigðis-
þjónustu að ræða í slysavarðstofunni í umræddu slysmáli, má telja
framkomu og hegðun hlutaðeigandi starfsfólks afsökunarverða, þegar
Htið er á starfsskilyrði og aðrar aðstæður, sem fyrir hendi voru í um-
i'ætt skipti.
Greinargerð og ályktunartillaga siðamáladeildar, dags. 9. júlí 1971,
samþykkt á fundi læknaráðs í heild 24. september 1971 og staðfest af
forseta og ritara s. d..
Málsúrslit: Með bréfi saksóknara ríkisins, dags. 27. október 1971, til Sakadóms
keykjavíkur var tilkynnt, að eigi væri krafizt frekari aðgerða í málinu af hálfu
ákæruvaldsins.
8/1971
Hæstiréttur hefur með bréfi, dags. 28. október 1971, leitað umsagnar
læknaráðs í hæstaréttarmálinu nr. 27/1970: G. B-son gegn G. G-syni.
Málsatvik eru þau, er greinir í úrskurði læknaráðs í sama máli, dags.
25. júní 1971.
Lögmaður G. G-sonar, Ingi R. Helgason hrl., hefur mótmælt fyrri af-
greiðslu ráðsins á máli þessu, þar sem Hæstiréttur hafi í úrskurði
sínum frá 26. marz 1971 einungis spurt, hvort læknaráð telji, „að
orsakasamband sá milli sjúkdóms G. G-sonar, sem talinn er valda ör-
orku, og atburðar þess, er ræðir í málinu".
I bréfi lögmanns G. B-sonar, Guðmundar Péturssonar hrl., til Hæsta-
21