Editiones Arnamagnæanæ. Series A - 01.06.2001, Blaðsíða 40

XXXVI
bökina ritad hefur”. Her tilföjer Árni Magnússon med egen hánd: “Mig
minner, eg hafi einhversstadar, epter sögn Sigurdar a Knör, ad hann
þessa Egilssðgu ritad hafi epter hendi lærda Gisla i Melrackadal, og er
þá Gisle, öefad, author bokarinar. Gisle var ad vi'su sannreyndr impo-
stor. Enn Sigurdur var frömur [d.v.s. en ærlig] madr”14. Teksten i H ly-
der sáledes (s. 33-34, i D stár delvis det samme):
... skal mikid adgipra, maa ei faast ad sefest (!) ydar reide, Eg vil faa vægd
firer boonda minn, Koongur svarar: vilie hann giefast aa vora naid, og vera
minn underdæne, þai mai hann lifa ef hann vill; Epter þad gieck Avlver
Hnúfa til Þorolfs og sagde hpnum hvpm kost koongur giæfe hpnum,
Þorolfur svarar, fir vil eg falla med dreingskap, enn vera koongsins
underlæga alla mijna lijfdaga. Seig þw koonge, seiger Þorolfur: ad eg bidie
hann ad lofa mier ad ganga wt, og veria mig med vopnum, og vit (vita D)
hvprt eg hef ei mann firer mig. Avlver innte (inner D) koonge andsvpr
Þorolfs, [herfra tekst i slægt med C-redaktionen; D afvigende indtil det
nedenfor anfdrte sted:] Koongur mælte: berid elld ad stofune, þvi eg vil ei
(eckj vil eg K) tijna lide mijnu, ætla eg Þorolfr mune gi0ra oss mikinn
mannskada ef hann kiemst wt. Sijdann var eldur borenn ad stofune og
logade flioott (skiött K), þvi tymbred var þurt og brædder veggerner enn
næfrum þaked (þakt um K) ræfrid; Þorolfur bad menn sijna brioota upp
þilid, enn er þeir naadu tymburstocknum þaa tooku þeir marger eim
stockinn sem aa feingu hallded, og skutu 0drum endanum wti himinguna
(himi'ngina K) so hart ad næverner (nafarnar K) hmtu af firerutann og
hlupu i sundur veggerner, so þar vard (var K) wtgaangur mikill. Þorolfur
gieck wt firstur, þaa Þorgils Giallande, þaa hver ad 0drum, tokst þai bardage
og varade (var K) þad vmm hrid ad stofann giætte ad bake (á bak K) þeim.
Enn er hwn took ad brenna þo (sal., þá K) sookte eldurinn ad þeim, fiell
þaa margt lid, þaa sookte (hljöp K) Þorolfur framm og hioo til beggia handa
og sookte þangad (+ ad K) sem merke koongs var, i þvi fiell Þorgils
Giallande; Enn er Þorolfur kom framm ad skialldborginne, þaa lagde hann
igiegnum þann mann med sverde er merke koongs bar (bar firir konge K),
þaa mælte Þorolfur nw geck eg þrem fotum til skamt, þaa stoodu ai h0num
bæde sverd og spiot, Enn koongur [tekst i slægt med C slutter her] veitte
hpnum banah0gg, [herfra pá ny den samme tekst ogsá i D. ] og fiell hann
so davdur nidur. Koongur seiger hættum nw þessu slæge, þvi vier h0fum
feingid sigur, talar sijdann til Avlvers Hnúfu, bijd þw hier epter, og greptra
Þorolfs lijk, og þeirra sem hier fiellu, enn græd þaa sem lijft er.
14 Samme bearbejdelse af Egils saga findes i AM 163 r fol., Sthlm KB Papp. fol. nr 15 og
Oslo UB 313 fol.