Nordens Kalender - 01.06.1932, Blaðsíða 46

Bergené by
Haakonshallen, Kommandantboligen og Rosenkrantztárnet. Fot. K. Knudsen & Co.
monopol i fred. Allerede för hansaen hadde utspilt
sin rolle ute i Europa, mötte hansekjöpmennene
konkurrenter pá Bergens vág. Det var hollendere
og engelskmenn, og det var nordmenn som sluttet
sig til de nye fremmede. — Pá Tyskebryggen kunde
de nye menn til en begynnelse ikke vinne innpass.
Sá slo de sig ned pá vestsiden av Vágen langs
Nordneshalvöen.
Den ökede handelsaktivitet som de store opdagelser
förte med sig hele verden over, nádde ogsá til Bergens
by. Fremmede fra alle kanter av Europa sökte igjen
dit. Der kom tyskere i mengde, der kom hollendere,
der kom engelskmenn, der kom som ventelig var
dansker i hundrevis, særlig fra Sönderjylland, og av
og til slang der en svenske, en franskmann og en
russer. Det 17. árhundre var den store vandringstid
i Europa. Krigene og religionsstridene drev folk bort
fra hjemlandet; den nye ökonomiske situasjon ápnet
muligheter for driftige folk i fremmede land.
Formen for bosetning blev en helt annen enn
tidligere. Hanseatene hadde bare hatt sitt faktori
i Bergen; de enkelte hansekjöpmenn hadde ikke
slátt sig ned i byen for livstid, deres legitime barn
hadde ikke levd der efter dem. De var bare full-
mektiger for sitt «hus» i den tyske hjemby; de hadde
ikke lov til á gifte sig i Norge; de var «pepper-
svenner» og ikke mer.
Men de nye folk som kom i 16.—17.—18. árh.,
enten de var tyskere eller dansker, handelsmenn eller
hándverkere, de kom for á bo her og bli boende her.
De slo rot i Bergen og deres barn efter dem. De
fikk et nytt fedreland, eller noe som den tids menne-
sker la mer vekt pá: en ny fedrene by.
Innvandringen var rent tallmessig meget betydelig.
I tiár efter tiár i det 17. árhundre viste det sig at
flere utlendinger enn nordmenn tok borgerskap i
Bergen. En sá sterk kontingent av fremmede kom
til á sette et tydelig preg pá befolkningen i byen,
46