Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 143

SludenlLiv i de nordivka Ldnderna
av offentlige og private funksjonærer 14,8 %, hánd-
verkere 6,2 %, arbeidere 4 %, skibsforere 3,4 %,
folkeskolelærere 10,9 %, akademikere, fabrikkeiere,
grosserere o. s. v. tilsammen 46,2 %. Statistikken
viser ogsá at procenttallet av studenter som ikke
tilhorer den egentlige «overklasse» er stadig stigende.
Levestandarden er overordentlig lav. Man regner
med at c:a 15 % av de utenbys studenter bruker
mindre enn 100 kr. máneden til kost og logi, og
det er eksempler pá at enkelte har drevet disse ut-
gifter ned til 60—70 kroner máneden.
Tredjeparten av samtlige og over halvparten av
de utenbys studenter studerer helt eller delvis pá
lán. Det gjennemsnittlige gjeldsbelop for disse
studenter er 4800 kroner — ved studietidens
slutning 7000 kroner.
Omkring tiendedelen av Oslostudentene har
lonnet ekstraarbeide av forskjellig art. Foruten
undervisning finner man erhverrv som: avisbud,
regningsbud, sporvognskonduktor, fyrboter, butikk-
dame o. s. v. Mange av disse fár sitt ekstraarbeide
gjennem Studentersamfundets centralkontor, som
foruten arbeidsformidling ogsá driver en skrive-
maskinstue, hvor man for en billig penge kan lære
maskinskrivning og fá avskrivningsarbeide.
Oslo har nu flere studenterhjem, og man háper
snart á fá et nytt gjennem en storre donasjon som
Universitetet har mottatt for en tid siden. Det
storste av dem, Blindern studenterhjem, vil være
kjent for mange skandinaver som har vært inn-
kvartert der som Foreningen Nordens gjester. Des-
verre er det for dyrt á bo der for studenter som er
dárlig okonomisk stillet. Det værdifulleste tiltak
pá dette omráde er Heimen for landsungdom, bygget
av Oslo Fylkeslag, hvor en mengde studenter har
værelse for 30 kr. máneden. Dessuten har vi Stu-
denterhuset i Schultzgate, Det kristelige studenter-
hjem og Studiehjemmet for unge piker. Pá ostkanten
har man Studentersettlementet i Fossveien hvor pen-
sjonærene deltar i det kristelig-sociale arbeide.
Nár studentenes levevilkár og sociale sammen-
setning er slik, má det nodvendigvis fore til en
omlegning av studenterlivet. Arbeidstempoet er
blitt et annet enn for, og de fleste studerer ikke
lenger for á erhverve sig kunnskap, men for á
fá en eksamen, som i alle fall kan gi muligheter
for á fá en stilling. — For optimismen lever ennu
tross de dárlige tider og den vanvittige overpro-
duksjon av akademikere.
Typisk for denne omlegning er det at sá godt
som alt selskabelig samvær er henlagt til hyblene
— restaurantene og kafeene er for dyre. Der har
dannet sig utallige smá kretser av studenter som
gjerne motes ved et glass vermouth eller to pá en
hybel. Hver betaler sitt, og verten holder «lokale».
Denne selskabelighet preges sterkt av de mange
kvinnelige studenter som er med overalt — som
venner og kammerater i foreninger og pá moter,
pá lesesaler og biblioteker, pá Nordmarksturer og
pá hybler. Den norske «studentska» er en type
som ogsá de andre skandinaver vil kjenne fra
studentermotene.
Ogsá de mindre studenterforeninger spiller stor
rolle. Foruten de mangfoldige foreninger for kristne
og kristelige studenter som forholdsvis fá utenom
teologene kommer i beroring med, má man specielt
nevne de politiske studenterorganisasjoner og fakul-
tetsforeningene. Sávidt jeg kan skjonne er fakultets-
foreningene med sine regelmessige moter hver
fjortende dag langt bedre organisert enn i váre
naboland. Her motes man med sine venner og
bekjente fra forelesninger og lesesaler til foredrag,
diskusjoner og selskabelig samvær. De værste
stivstikkere ápenbarer sine skjulte selskabelige talen-
ter, man baktaler sine professorer og har det stor-
artet hyggelig. — Alle politiske partier har sine stu-
denterforeninger hvor man treffer sine menigsfeller
og blir orientert i dagens politiske og sociale spors-
mál. Her forberedes ogsá de store slag i Studenter-
samfundet. Likesom fakultetsforeningene hölder
ogsá disse foreninger regelmessige moter, en enkelt
av dem, Clarté, endog hver uke, og dessuten driver
de gjerne studiecirkler over specielle emner. Bonde-
studentene har sin egen organisasjon i Student-
mállaget som har et langt videre virkefelt enn navnet
forteller. Særlig nu i de senere ár, da landsmálet
faktisk er blitt anerkjent i alle leire, er arbeidet lagt
over pá en stadig bredere front.
I forbindelse med foreningslivet kan det være
av interesse á nevne at studentene driver Oslos
J43