Nordens Kalender - 01.06.1932, Qupperneq 55

Bergenó by
Efter branden 1916. Utsikt fra Flöien.
Fot. K. Knudsen & Co.
Guttekorpsene er utvilsomt opstátt som efter-
ligning av bymilisen, borgervæbningen, som for
et par mannsaldrer siden holdt sine ukrigerske övelser
pá Engen. Borgersoldatenes sönner har sá for sig
selv lekt fedrenes lek. De tre eldste guttekorps,
lördagskorpsene, rekrutteres ogsá gjennemgáende fra
höiere sociale lag enn det store flertall av gutte-
korps, söndagskorpsene. Begge grupper har navn
efter eksersisdagene. Det er oplagt at hver bydel
— hver gate —• slutter op om sitt spesielle buekorps.
Det er flinkest til á eksersere, chefen vár flinkest
til á kommandere, fanebæreren flinJkest til á «gá
parade». Váre faner er de flotteste; og ingen fane
er sá flerret som den eldste várres, «blodfanen».
Det har hendt at stoltheten over «várres buekops»
og hissigheten mot et annet som har formastet sig
til á ta samme «hueband» (uniformsbánd), har fört
til guttekriger i gatene. Fedrenes bystolthet blir
gatepatriotisme hos guttene.
I all sin glans viser guttekorpsene sig to ganger
om áret, pá utmarsjen (en árlig landtur) og «pá
söttende mai» i prosesjonen. Da möter de frem i sin
fineste puss, med alle fanene fra blodfanen pá koste-
skaftet til den dobbelte silkefanen av nyeste dato.
Bjerkelöv pá fanestangen. Officerene gár i spissen
med brogede skjerf om livet og blomsterbuketter
pá brystet, vennindeblomster. De marsjerer stramme
som pröisertropper og alvorlige som om de gikk
i begravelse. Hvert korps har trommer, mange
trommer — noen het pröisertrommer andre melke-
bötter. Nu er det sikkert ingen igjen av de siste.
En tid gjaldt det om á ha flest mulig trommer. Jeg
har talt 18 i ett korps. 18 store messingtrommer
bearbeidet av 18 par energiske trommestikker, det
55