Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1862, Qupperneq 114

Skírnir - 01.01.1862, Qupperneq 114
114 FRÉTTIK. Eyjaiílfa. og eru nú byg&ar borgir í Sidney og víbar á ströndunum. Álfa þessi er ýngst allra systra sinna, og varla fullþroskub. Dýrin eru hér öferuvísi en í hinum eldri álfum, og grös og jurtir frumvaxta. Árnar hafa enn ekki ræst sig fram; eru þvi díki og fen. Menn þeir sem þar búa eru bæ&i fáir og af lægsta stigi mannlegs e&lis. Inn í meginland Nýja-Hollands, sem á&r var alveg ókunnugt, hafa fer&a- menn nú vogaö sér, en þab er mesta hættuför, og hafa margir ekki komib lifandi aptr. Eru þar þíngmannalei&ir tugum saman, svo at> ekki er vatnsdropi, ekki sjást lifandi meun nema stöku Rauí>- höf&ar, svo kalla menn íbúa þessa lands, og eru litlu fremr en ómálga skynlaus dýr. Af ö&rum eyjagrúa, sem heyrir til álfu þessari, má helzt nefna Nýja Zeeland, tvær miklar eyjar. þ>ar hafa Englendíngar nýlendur, og hafa fundizt þar gullnámur í Otago sem kalla& er. Hafa Eng- lendíngar átt i stri&i vi& landsmenn , og sigra&, og beiddust hinir fri&ar, og sendu sendibo&a til drottníngarinnar í Lundúnum , lands- mó&ur sinnar, og þótti þar nýstárlegt a& sjá þá. þessir eru þó ekki börnunum betri, því þeir eru mannætur; hafa vopn og búna& úr steini og standa alveg á sama mentunarstigi og frum- þjó&ir þær, sem menjar eru eptir af í elztu Iiaugum hér á Nor&r- löndum. Steinvopn, sem hér eru sýnd á forngripasöfnum, eru merkilega lík þeim, sem þessar villiþjó&ir enn brúka, og sýnir þa&, a& i fyrndinni hafa löndin veri& byg& af sama kyni, en sem hefir hruni& og gjörey&zt fyrir annari kynkvísl, sem haf&i eirvopn og kunni a& málmsmí&, og lag&i a& velli hina fyrri steinþjóö. Svo miki& miseldri er því á mentun og sálaratgjörvi í ymsum heims- álfum, aö á þeim tíma er Davíö konúngr og Salomon lif&u á Gy&- íngalandi, hafa á Norörlöndum búi& þessir steinþursar, og enn þann dag í dag er heil heimsálfa byg& af sama kyni, má því heimrinn eiga langt eptir ólifaö enn, eigi hann a& ná takmarki sínu.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.