Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1875, Qupperneq 93

Skírnir - 01.01.1875, Qupperneq 93
ÞÝZKALAND. 93 Látnir menn. Karl Rudolf Hagenbach, guSfræB- ingur (f. 1801, dó i fyrra 7. júní), sem hefur skrifaS sögu hinnar prótestantisku siðabótar og um viSgang hennar fram til miSrar 19. aldar. Hann var prófessor í guðfræði vi8 háskólann í Basel á Svisslandi, en vjer getum hans hjer, því j>ó hann væri Sviss- lendingur me<5 tilliti til þegnlegrar stöSu, þá var hann alþýakur bæ8i aö þjó&erni og i fræði sinni, og þar mjög samrýmdur Schleiermacher. — Fríherra August von der Heydt (f. 15. febr. 1801, dó 13. júní í fyrra). Hann var optar enn einu sinni fyrir fjármálum Prússlands, og sýndi í þeirri stöSu, a<5 hann var mesti skörungur, vel viti borinn og kjarkmikill og hinn snarráðasti. þegar hann sleppti fjármálastjórninni 1862, komst hann í eÖalmanna tölu, en hann var af kaupmanns ætt, vel ríkri. Mest þótti þó aö honum kveða síSar, eða 1866, þegar hann útvegaÖi Bismarck nóg peningaframlög til stríðsins vib Austur- ríki, og kom því svo fyrir, a8 ekki þurfti neitt til láns a8 taka. — Fritz Reuter, ágætur rithöfundur e8a sagnaskáld, sem hefur ritaS á flatþýzku máli æfi sína í tveimur höfuSritum, og lýst þar öllu svo glöggt, en þó fjörlega og kýmilega, sem fyrir hann hefur boriS og hann hefur tekiS eptir í fari landa sinna, einkum alþý8unnar, a8 hann hefur öölazt mesta þjóöræmi á þýzkalandi. J>a8 kom reyndar nokkuS um seinan, því í 25 ár 1 var honum haldiö í fangelsi, fyrir þa8, a8 hann vildi á æsku- árunum fylla þeirra manna flokk, sem heimtuSu frelsi og fastara samband allra þýzkra landa. þessvegna heitir annaS riti8 „Frá fangelsi mínu“. þegar hann losnaöi, nennti hann þó ekki a8 taka aptur til bókiSnanna, en gaf sig nú viö jar3yrkju og land- búnaöarstjórn á stórgöröum í Mechlenborg, en hjeÖan var hann ættaöur og fæddur í litlum bæ, sem Stavenhagen lieitir. því kallaSi hann hitt ritiÖ: „Frá landbúna3arlífinu“, Hann hefur ritaÖ fleira, smásögur og kvæöi, og lýsir þa8 allt góös manns glaöværum hug og góÖs skálds glöggu auga. Hann er fæddur 7. nóv. 1810 og dó í fyrra 12. júlí. — Enn má géta kjörfurstans *) Hann var fyrst dæmdur til dauða, en þeim dómi var breytt í 30 ára varðhald. Laus varð hann 1848.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.