Jörð - 01.12.1945, Qupperneq 17

Jörð - 01.12.1945, Qupperneq 17
JORÐ 221 En nú hefur þetta allt breytzt. Uppeldið er í raun og veru að miklu leyti komið úr höndum þeirra, sem áður liöfðu af því veg og vanda. Aðstaðan í lífsbaráttu þjóðarinnar er önnur en hún var fyrir 50 árum. Nýjar kenningar um uppeldi hafa rutt sér til rúms. í stað föður og móður, ömmu, afa og jafnvel systkina, sem leiðbeindu þeim, sem yngri voru, er koniin fram í landi voru mjög fjölmenn kennarastétt, sem tekið liefur að sér hið mikla hlutverk, að fræða hina ungu og kenna þeim að þekkja þann veg, sem þeir eiga að ganga. Hinar breyttu aðstæður í lífsbaráttu þjóðarinnar hlutu að leiða til þessa. Eins og nú háttar til er hvorki tírni né tækifæri fyrir heimilisföðurinn eða húsmóðurina að liafa kennslustörf- in með höndum. Kröfurnar um það, sem börnin eiga að læra, Iiafa líka vaxið svo mikið, að til þess þarf í raun og veru nokkra sérþekkingu að veita þá fræðslu, sem heimtuð er og gert ráð fyrir í lögum. Kennarastéttin er orðin fjölmenn stétt og fjöl- mörg skólahús hafa verið reist í landi voru, sem til skamms tíma, að segja má, var liarla fátæk í þeim efnum. En þrátt fyrir það eru fræðslu- og uppeldismálin enn hið sama vandamál. Allir finna, að þótt ef til vill séum vér nú komin út á leið, sem einhverntíma í framtíðinni leiðir að réttu marki, þá er þess- um málum í mörgu áfátt og að mjög margt fer í handaskolum í fræðslu- og uppeldismálum þjóðar vorrar. Margir eru h'ka óánægðir. Foreldrar bera víðsvegar þungar áhyggjur vegna barna sinna, sem þau sjá mótast á allt annan veg en þau hefðu talið æskilegt og vera einkennilega fákunnandi um marga hluti, sem heyra til almennra sanninda, er hvert mannsbarn, sem á legg er komið, átti að vita. Kennarar og uppeldisfræðingar eru heldur ekki ánægðir. Þeir líta margir svo á, að árangurinn af miklu erfiði sé lítill og finnst ýmislegt skorta á, að hið mikla starf og fé, sem í landi voru er varið til fræðslu- og uppeldis- málanna, komið að fulluin notum. Það heyrist oft, að foreldrar kenna skólunum um það, sem aflaga fer, og liins vegar skól- arnir heimilunum. Heimili og skóli þarf að vera í náinni sam- vinnu. Það kemur öllum sarnan um. F.n hvernig sú samvinna á að vera, það er erfiðara. í sjálfu sér er það ekki óeðlilegt, þótt margt fari öðruvísi en ætlað var, þegar jafnstór breyting verður
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Jörð

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Jörð
https://timarit.is/publication/467

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.