Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.12.1960, Blaðsíða 18

48
TlMARIT VPl 1960
opp fra 6—8 m3 til 12—14 m3. Dette er med same tekniske
utstyret. I mange grustak har dertil mannskapet kunna
reduserast jamvel med ein slik produksjons-auke. Dette
er gjort utan innföring av nytt lönssystem. Derimot er
det gjort eit stort arbeid for á læra arbeidarane og for-
mennene dei forbetra metodane, og aktlvisera dei. Dette
er gjort i det daglege arbeidet gjenom samtalar og
dröftingar, og ved spesielle kurs. Dermed er dei blitt sá
interesserte at dei har kurver pá veggen i arbeidsbrakka
som viser planlagt produksjon, og sá förer dei dagleg
inn det dei har produsert, og kan dermed fylgja med
korleis dei ligg i höve til programmet.
Vi har vidare teke studiar pá hövling og skraping for
á finna ut kva utstyr som er mest ökonomisk á bruka
i dei ulike tilfelle. Det viser seg at synet pá kva utstyr
som er best totalt sett, er svært varierande. Arbeids-
studiane opnar her nye vegar for pá objektiv máte á
finna dette ut. Vedlegg nr. 2 syner eit döme pá kva desse
studiane kan fortelja oss.
VEDLEGG Nr. 2
Hövling og skraping.
Utstyr km. hövla veg pr. time kostnad i kr./km. veg
Motorveghövel 4,6 t 3,6 21,50
11,0 t 8,5 12,40
Lastebil m/planskrape 6,7 26,80
— m/L. skrape 9,7 13,10
Legg merke til at den tunge motorveghövelen er billegast i
bruk pr. km. hövla veg, og dertil gjer han beste hövlinga
under alla forhold.
Lastebil m/Lysheler-skrape gjer ogs& billegt arbeid, men
kan berre nyttast under visse forhold.
Nár det gjeld flikking, altsá det á fylla hol i vegen
med grus, viste studiane eit svært interessant resultat.
Flikking kan skje enten frá handtralle, frá motortralle
eller frá lastebil. Pá eit vegmöte stillte vi vegingeniörane
spörsmálet om kor mange mann med handtraller det
mátte til for á gjera same arbeidet som flikking frá
ein lastebil med to mann og bilförar, i ein nærmare for-
klart situasjon. Det viste seg at det berre var 3—4%
som tippa rett, alle andre overvurderte lastebilens kapa-
sitet i dette tilfellet. Dette viser tydeleg korleis vi som
ingeniörar ofte arbeider i blinde fordi vi ikkje har nok
data á byggja pá.
Av ei viss interesse kan det vel ogsá vera á nemna
at vi ná undersöker ökonomien med á bruka sjövatn
kontra sákalla vegsalt (klorkalsium) for stövdemping.
Desse studiane er enná ikkje avslutta, sá det er for tidleg
á visa til noko resultat. Det er sansynleg at vi, nár
studiane er avslutta, vil kunna setja opp reglar for at
nár avstanden frá tilgjengeleg sjövatn er over eit visst
tal kilometer, sá löner det seg med vegsalt, under löner
det seg med sjövatn. I dag er dette den einskilde veg-
ingeniören som má vurdera meir eller mindre pá slump.
Litt statistikk.
Det har vore gjort mange forsök pá á finna fram til
nokolunne korrekte mátar á mála effektiviteten pá, men
i mange tilfelle er dette svært vanskeleg. Og serleg
vanskeleg vert det naturlegvis nár ein skal mála korleis
effektiviteten har utvikla seg innan store grupper av
næringslivet med ulik produksjon. Men det gjeld her
som ofte elles at noko er betre enn ingen ting. Dei
fleste land förer statistikk over produsert mengd, mált
i volum eller i deflatert verdi der ein altsá pröver á
eliminera verknaden av forandringar i kroneverdien.
Vidare har dei statistikk over medgátte timeverk, og
pá dette grunnlaget finn dei sá fram til produksjon pr.
timeverk. Vi má bruka slike tal med varsemd, men dei
kan ha sin verdi, serleg nár vi er interessert i utvik-
lingstendensen. Dei absolutte tal er naturlegvis mest
usikre.
VEDLEGG Nr. 3
Jordbruk Bruttoprod. mill. kr. Jordbrukets prisindeks 1952=100 Deflatert Bruttoprod. verdi mill. kr. Antall irsverk i 1000 Deflatert brutto produksjonsverdi i 1000 kr. pr. ársverk 1949=100
1939 663 34 1.950 426 4,58 85
1949 1.656 84 1.970 366 5,38 100
1952 1.990 100 1.990 323 6,16 114
1954 2.284 106 2.155 301 7,16 133
1956 2.677 111 2.412 290 8,32 155
1957 2.616 114 2.294 281 8,16 152
1958 2.690 117 2.299 272 8,45 157
Fiske Fiska mengd i tonn Antall *) fiskere i alt Fiska mengd tonn pr. fiskar 1950 =100
1938 1.064.680 124.655 8,54 66
1946 818.671 118.378 6,92 53
1947 1.031.521 115.931 8,90 68
1948 1.317.811 114.108 11,55 89
1949 1.084.358 98.410 11,02 85
1950 1.278.668 98.324 13,00 100
1951 1.668.525 96.533 17,28 133
1952 1.669.552 94.630 17,64 136
1953 1.398.397 93.940 14,89 114
1954 1.904.881 92.506 20,59 158
1955 1.646.872 90.499 18,20 140
1956 1.986.300 87.267 22,76 175
1957 1.556.402 80.469 19,34 149
*) Tala omfattar fiskarar med fiske som: a) einaste yrke b) hovud-yrke c) biyrke.
Industri Timeverk i 1000 Brutto produksjons- verdi i mill. kr. Produksjon pr. timeverk 1950=100
1938 313.212 2.138 84
1946 347.593 4.274 79
1947 394.851 5.719 84
1948 420.635 6.817 90
1949 433.918 7.329 95
1950 460.801 8.883 100
1951 482.478 11.972 103
1952 477.146 12.314 103
1953 481.579 12.414 108
1954 493.211 13.643 115
1955 519.978 14.962 120
1956 517.629 16.193 126
1957 509.112 17.109 132
1958 495.071 17.774 132