Orð og tunga - 01.06.2014, Blaðsíða 40

28
Orð og tunga
sprákene, har vi valgt oversettelser av det samme bibelverset (Luk
1,5-6) i den eldste tilgjengelige versjonen:
(2) 1 was in dagam Herodes þiudanis Iudaias gudja namin
Zakarias, usafar<am> Abijins, jah qeins is us dauhtrum
Aharons, jah namo izos Aileisabaiþ. wesunuh þan garaihta
(n.pl.) ba (n.pl.) in andwairþja gudis [...] (Gotisk Bibel, 85)
2 uuas in tagun herodes thes cuninges Iudeno sumer biscof
namen zacharias fon themo uuehsale abiases inti quena imo
fon aarones tohterun inti ira namo uuas elisabeth. siu (n.pl.)
uuarun rehtiu (n.pl.) beidu (n.pl.) fora gote [...] (Tatian
25,29-26,3)
3 A dogu Herodis konungs i Judea / var sa kenimadr er
Zacharias er nefndr af stiettu Abia / & hns husfru var af
Dætrú Aarons / su er hiet Elizabeth / en þau (n.pl.) voru
bædi (n.pl.) riettlat (n.pl.) fyrer gudi (Nýja testamenti Odds
Gottskálkssonar, 149 blaðsíða [143])
T Herodes' dager, konge av Judea, var det en prest som het
Sakarias av slekten Abia. Og hans kone var av Arons dotre
og het Elisabet. Og de var begge rettferdige for Gud [...]'
I (2)1-3 stár báde personlig pronomen, ubestemt pronomen og predi-
kativt adjektiv i intetkjonn flertall. Siden disse viser tilbake báde pá
Sakarias og Elisabet, er kun regel 3 ovenfor mulig.
Som eksempel (1) i innledningen viste, finnes det "gender
resolution"-former báde i intetkjonn flertall og intetkjonn entall i mo-
derne islandsk. I gotisk og gammelhoytysk er riktignok bare flertalls-
formene kjent. Derimot er entallsformene en del av norront fra forste
stund, men her má det tilfoyes at den norrone overleveringen begyn-
ner mye senere enn den gotiske og gammelhoytyske; dessuten er det
norrone materialet báde mer rikholdig og preget av en selvstendig lit-
terær tradisjon.41 tysk finnes det belegg for entallsformene forst fra og
4 Det at vi i gotisk og gammelhoytysk (som begge er relativt dárlig overlevert) bare
finner flertallsformer, kan etter vár mening henge sammen med at flertallsformene
er vanligere enn entallsformene i en "gender resolution"-sammenheng. Generelt
er det selvfolgelig slik at den kategorielle tokenfrekvensen i entall er betydelig
hovere enn i flertall (jf. Corbett 2000:281-286), men i denne spesielle konstruk-
sjonen tyder mye pá at det forholder seg omvendt: Her har vi jo á gjare med en
koordinasjon av to nominalfraser og en henvisning til kun én av referentene má
kunne betraktes som mer markert enn en henvisning til begge. Av denne grunn
gár vi ut fra at báde entalls- og flertallsformene stár i en nær sammenheng med