Orð og tunga - 01.06.2014, Blaðsíða 38

26
Orð og tunga
Halldór Laxness' roman Atómstöðin viser formene þau (n.pl.), bæði
(n.pl.), hvort (n.sg.) og annað (n.sg.) enten tilbake pá begge eller én av
nominalfrasene stúlkan (f.sg.) 'jenta' og pilturinn (m.sg.) 'gutten':
(1) 1 a) Brauðsalan var opin, stúlkan fyrir innan disk, pilturinn fyrir
framan, þau (n.pl.) [...] tóku ekki eftir þegar ág bauð gott
kvöld (Laxness 2012:49)
b) Brodbutikken var ápen, piken bak disken, den unge mannen
foran, de (m./f./n.pl.) la ikke merke til at jeg sa god kveld
(Laxness 1966:35)
2 a) Híngaðtil höfðu bæði (n.pl.) verið alvarleg, nú var þeim
(n.pl.) altíeinu skemt, horfðu hvort (n.sg.) framaní annað
(n.sg.) og hlógu. (Laxness 2012:51)
b) Hittil hadde de vært alvorlige begge (m./f./n.pl.), men ná
moret de (m./f./n.pl.) seg plutselig, sá pá hverandre (recp.)
og lo. (Laxness 1966:37)
Hvilken kongruensform man skal velge i et tilfelle som (1), er et
sporsmál som særlig stiller seg i sprák med rik boyningsmorfologi.
I det konkrete eksempelet tilsvarer þau som intetkjonnsform ingen
av de to kjonnene i nominalfrasene den viser tilbake pá (stúlkan eller
pilturinn). Dette er derfor et eksempel pá det Corbett kaller "syntac-
tic gender resolution", i motsetning til "semantic gender resolution"
der for eksempel semantiske faktorer som animathet kan overstyre
morfologisk genus. Corbett (1991:283) setter opp folgende regler for
islandsk:
1. hvis alle ledd er hankjonn, brukes hankjonn
2. hvis alle ledd er hunkjonn, brukes hunkjonn
3. ellers brukes intetkjunn
I den norske oversettelsen av Laxness-romanen gjengis noytrumsfor-
mene med former som ikke lenger boyes i kjonn (heretter kun glossert
som recp. for "reciprocal"). Her gjor altsá en mangel pá morfologiske
distinksjoner "gender resolution"-reglene ovenfor overflodige. Et lik-
nende tilfelle som i norsk finner vi interessant nok ogsá i et sprák som
tysk, som etter islandsk og færoysk er det germanske spráket med
mest bevart boyningsmorfologi. Her oversettes de islandske formene
med hhv. sie 'de', bcidc 'begge' og einander 'hverandre', alle uten noen
form for kjonnsboyning (jf. Laxness 2011:40-41).
Samtidig finnes det klare paralleller til de islandske formene i nor-
ske og tyske dialekter og pá eldre spráktrinn, selv om bruken rett nok