Orð og tunga - 01.06.2014, Qupperneq 38

Orð og tunga - 01.06.2014, Qupperneq 38
26 Orð og tunga Halldór Laxness' roman Atómstöðin viser formene þau (n.pl.), bæði (n.pl.), hvort (n.sg.) og annað (n.sg.) enten tilbake pá begge eller én av nominalfrasene stúlkan (f.sg.) 'jenta' og pilturinn (m.sg.) 'gutten': (1) 1 a) Brauðsalan var opin, stúlkan fyrir innan disk, pilturinn fyrir framan, þau (n.pl.) [...] tóku ekki eftir þegar ág bauð gott kvöld (Laxness 2012:49) b) Brodbutikken var ápen, piken bak disken, den unge mannen foran, de (m./f./n.pl.) la ikke merke til at jeg sa god kveld (Laxness 1966:35) 2 a) Híngaðtil höfðu bæði (n.pl.) verið alvarleg, nú var þeim (n.pl.) altíeinu skemt, horfðu hvort (n.sg.) framaní annað (n.sg.) og hlógu. (Laxness 2012:51) b) Hittil hadde de vært alvorlige begge (m./f./n.pl.), men ná moret de (m./f./n.pl.) seg plutselig, sá pá hverandre (recp.) og lo. (Laxness 1966:37) Hvilken kongruensform man skal velge i et tilfelle som (1), er et sporsmál som særlig stiller seg i sprák med rik boyningsmorfologi. I det konkrete eksempelet tilsvarer þau som intetkjonnsform ingen av de to kjonnene i nominalfrasene den viser tilbake pá (stúlkan eller pilturinn). Dette er derfor et eksempel pá det Corbett kaller "syntac- tic gender resolution", i motsetning til "semantic gender resolution" der for eksempel semantiske faktorer som animathet kan overstyre morfologisk genus. Corbett (1991:283) setter opp folgende regler for islandsk: 1. hvis alle ledd er hankjonn, brukes hankjonn 2. hvis alle ledd er hunkjonn, brukes hunkjonn 3. ellers brukes intetkjunn I den norske oversettelsen av Laxness-romanen gjengis noytrumsfor- mene med former som ikke lenger boyes i kjonn (heretter kun glossert som recp. for "reciprocal"). Her gjor altsá en mangel pá morfologiske distinksjoner "gender resolution"-reglene ovenfor overflodige. Et lik- nende tilfelle som i norsk finner vi interessant nok ogsá i et sprák som tysk, som etter islandsk og færoysk er det germanske spráket med mest bevart boyningsmorfologi. Her oversettes de islandske formene med hhv. sie 'de', bcidc 'begge' og einander 'hverandre', alle uten noen form for kjonnsboyning (jf. Laxness 2011:40-41). Samtidig finnes det klare paralleller til de islandske formene i nor- ske og tyske dialekter og pá eldre spráktrinn, selv om bruken rett nok
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Orð og tunga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Orð og tunga
https://timarit.is/publication/1210

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.