Orð og tunga - 01.06.2014, Blaðsíða 49

Birkenes og Fleischer: Intetkjonn med referanse til personer
37
teksten i 1848-grammatikken, er den delen som omfatter intetkjonn
entall i Norsk Grammatik flyttet til anmerkingsapparatet (jf. Aasen
1864: § 309). Det er en kjent sak at anmerkningene tiltar i forhold til
1848-grammatikken, hvor forst og fremst mer perifere former som
finnes i eldre mál fores opp (jf. Walton 1996:504). Aasen selv skriver i
fortalen til Norsk Grammatik:
at kun Sprogets almindelige Stof og de vigtigste dertil
horende Regler ere afhandlede i Bogens egentlige Text,
medens derimod Dialektemes afvigende Former ere omtalte
i de tilfoiede Anmærkninger (Aasen 1864:XXI)
Aasen later med dette til á forkaste regelen fra 1848-grammatikken
som en eksplisitt norm for landsmálet. En bekreftelse pá dette synet
mener vi ogsá á finne i en av Aasens senere og mer ukjente tekster,
Heimsyn, som ble utgitt anonymt i 1875. Formálet med denne teksten
var á vise at landsmálet kunne brukes pá alle fagomráder, i dette tilfel-
let dreier det seg om "ei snogg Umsjaaing yver Skapningen og Men-
neskja, tilmaatad fyre Ungdomen". I skapelsesberetningen heter det:
(18) I beste Aldren heve baade Mann og Kvinna ein medskapad
Hug til aa liva saman med ein Make, og den rette Samlivnaden
er daa, at kvar (m./f.sg) skal hava sin Make fyre Livstid
(Aasen 1997:11, 267)
Etter eksempel (13) fra 1848-grammatikken ville man her forventet
kvart i det ubestemte pronomenet. Aasens nedtoning av disse form-
ene kan ha vært et resultat av mottakelsen av Fridtjofs saga, idéen om
et enhetlig mál og reaksjoner fra málfolk ellers. En rask gjennomgang
av nynorsklitteraturen pá 1800- og 1900-tallet, ved hjelp av Nasjonal-
bibliotekets tjeneste Bokylla.no som per dags dato omfatter om lag
100.000 trykte verk i Norge frem til ár 2000, viser at intetkjonnsforme-
ne má kunne betraktes som relativt marginale; disse hadde tydeligvis
lite fotfeste blant nynorskfolk. Faktisk ser det kun ut til á være Kris-
toffer Janson som har brukt disse formene noenlunde konsekvent.
Sá heter det i romanen Han og ho fra 1876: "Dei kjende inkje meir til
kvartannat desse Wau" (Janson 1876:7). Konstruksjonen finnes ogsá i
romanen Marit Skjolte fra 1905. Men ellers er det lite belegg á finne i
det undersokte materialet: I et anonymt skrift om det nye landsmálet
fra 1862 finnes eksempelet "dei toko kvartannat i henderna og gingo
saman" (Anonym 1862:33). Ikke bare intetkjonnsformen, men ogsá
flertallsboyningen i sterke verb má her betraktes som konservative
trekk.