Orð og tunga - 01.06.2014, Page 49

Orð og tunga - 01.06.2014, Page 49
Birkenes og Fleischer: Intetkjonn med referanse til personer 37 teksten i 1848-grammatikken, er den delen som omfatter intetkjonn entall i Norsk Grammatik flyttet til anmerkingsapparatet (jf. Aasen 1864: § 309). Det er en kjent sak at anmerkningene tiltar i forhold til 1848-grammatikken, hvor forst og fremst mer perifere former som finnes i eldre mál fores opp (jf. Walton 1996:504). Aasen selv skriver i fortalen til Norsk Grammatik: at kun Sprogets almindelige Stof og de vigtigste dertil horende Regler ere afhandlede i Bogens egentlige Text, medens derimod Dialektemes afvigende Former ere omtalte i de tilfoiede Anmærkninger (Aasen 1864:XXI) Aasen later med dette til á forkaste regelen fra 1848-grammatikken som en eksplisitt norm for landsmálet. En bekreftelse pá dette synet mener vi ogsá á finne i en av Aasens senere og mer ukjente tekster, Heimsyn, som ble utgitt anonymt i 1875. Formálet med denne teksten var á vise at landsmálet kunne brukes pá alle fagomráder, i dette tilfel- let dreier det seg om "ei snogg Umsjaaing yver Skapningen og Men- neskja, tilmaatad fyre Ungdomen". I skapelsesberetningen heter det: (18) I beste Aldren heve baade Mann og Kvinna ein medskapad Hug til aa liva saman med ein Make, og den rette Samlivnaden er daa, at kvar (m./f.sg) skal hava sin Make fyre Livstid (Aasen 1997:11, 267) Etter eksempel (13) fra 1848-grammatikken ville man her forventet kvart i det ubestemte pronomenet. Aasens nedtoning av disse form- ene kan ha vært et resultat av mottakelsen av Fridtjofs saga, idéen om et enhetlig mál og reaksjoner fra málfolk ellers. En rask gjennomgang av nynorsklitteraturen pá 1800- og 1900-tallet, ved hjelp av Nasjonal- bibliotekets tjeneste Bokylla.no som per dags dato omfatter om lag 100.000 trykte verk i Norge frem til ár 2000, viser at intetkjonnsforme- ne má kunne betraktes som relativt marginale; disse hadde tydeligvis lite fotfeste blant nynorskfolk. Faktisk ser det kun ut til á være Kris- toffer Janson som har brukt disse formene noenlunde konsekvent. Sá heter det i romanen Han og ho fra 1876: "Dei kjende inkje meir til kvartannat desse Wau" (Janson 1876:7). Konstruksjonen finnes ogsá i romanen Marit Skjolte fra 1905. Men ellers er det lite belegg á finne i det undersokte materialet: I et anonymt skrift om det nye landsmálet fra 1862 finnes eksempelet "dei toko kvartannat i henderna og gingo saman" (Anonym 1862:33). Ikke bare intetkjonnsformen, men ogsá flertallsboyningen i sterke verb má her betraktes som konservative trekk.
Page 1
Page 2
Page 3
Page 4
Page 5
Page 6
Page 7
Page 8
Page 9
Page 10
Page 11
Page 12
Page 13
Page 14
Page 15
Page 16
Page 17
Page 18
Page 19
Page 20
Page 21
Page 22
Page 23
Page 24
Page 25
Page 26
Page 27
Page 28
Page 29
Page 30
Page 31
Page 32
Page 33
Page 34
Page 35
Page 36
Page 37
Page 38
Page 39
Page 40
Page 41
Page 42
Page 43
Page 44
Page 45
Page 46
Page 47
Page 48
Page 49
Page 50
Page 51
Page 52
Page 53
Page 54
Page 55
Page 56
Page 57
Page 58
Page 59
Page 60
Page 61
Page 62
Page 63
Page 64
Page 65
Page 66
Page 67
Page 68
Page 69
Page 70
Page 71
Page 72
Page 73
Page 74
Page 75
Page 76
Page 77
Page 78
Page 79
Page 80
Page 81
Page 82
Page 83
Page 84
Page 85
Page 86
Page 87
Page 88
Page 89
Page 90
Page 91
Page 92
Page 93
Page 94
Page 95
Page 96
Page 97
Page 98
Page 99
Page 100
Page 101
Page 102
Page 103
Page 104
Page 105
Page 106
Page 107
Page 108
Page 109
Page 110
Page 111
Page 112
Page 113
Page 114
Page 115
Page 116
Page 117
Page 118
Page 119
Page 120
Page 121
Page 122
Page 123
Page 124
Page 125
Page 126
Page 127
Page 128
Page 129
Page 130
Page 131
Page 132
Page 133
Page 134
Page 135
Page 136
Page 137
Page 138
Page 139
Page 140
Page 141
Page 142
Page 143
Page 144
Page 145
Page 146
Page 147
Page 148
Page 149
Page 150
Page 151
Page 152
Page 153
Page 154
Page 155
Page 156
Page 157
Page 158
Page 159
Page 160
Page 161
Page 162
Page 163
Page 164
Page 165
Page 166
Page 167
Page 168
Page 169
Page 170
Page 171
Page 172
Page 173
Page 174
Page 175
Page 176

x

Orð og tunga

Direct Links

If you want to link to this newspaper/magazine, please use these links:

Link to this newspaper/magazine: Orð og tunga
https://timarit.is/publication/1210

Link to this issue:

Link to this page:

Link to this article:

Please do not link directly to images or PDFs on Timarit.is as such URLs may change without warning. Please use the URLs provided above for linking to the website.