Breiðfirðingur


Breiðfirðingur - 01.04.1998, Qupperneq 27

Breiðfirðingur - 01.04.1998, Qupperneq 27
SKÁLI EIRÍKS RAUÐA 25 Tóftin var óvenjulega greinileg á yfirborðinu, dæmigert skálalagið mátti sjá nteð berum augum. Helsta ástæðan fyrir því var að sjálfsögðu hinar tíðu rannsóknir, sem skerptu allar útlínur. Varðveisluskilyrðin eru samt ekki slæm á þessum stað. Innanmál rústarinnar, sem snýr frá austri til vesturs, var rífir 12 m á lengd, um 4 m á breidd og smámjókkaði til endanna. Veggþykkt var á bilinu 1 til 1,6 m. Ekki bar á skriðunni ofan við rústina, en 8 m fyrir neðan hana í hlíðinni sáust leifar lítils húss, sennilega jarðhýsis. A suðurhlið, þeim megin sem snýr niður í dalinn, þar sem Haukadalsá hlykkjast á leið til sjávar, virtist inngangurinn í skálann hafa verið, um 1 m frá innan- verðum vesturgaflinum, eins og Þorsteinn Erlingsson taldi. Enn fremur sáust vel ummerki frá fyrri uppgröftum. Sól skein í heiði þá daga sem könnunarrannsókn okkar fór fram. Skilyrði til fornleifagraftar voru ákjósanleg. Grafinn var um 1 m breiður og 9,5 m langur skurður þvert á miðju rústarinnar, en breikkaður í rúma 3 m innan í henni. Með þessu móti vildum við komast að því hvort raunverulega væri um víkingaaldarskála að ræða með langeldi í honum miðjum og finna ytri og innri veggbrúnir auk setbekkja fram með þeim. Mjög grunnt reyndist vera niður á minjamar inni í rústinni. Ofan á vegghleðslunum var aftur á móti allur uppmokstur þeirra Þorsteins og Matthíasar, sem þurfti að grafa burt. Það kom okkur skemmtilega á óvart, að þrátt fyrir rask við fyrri rannsóknir, voru veggir að miklu leyti óspilltir og mátti finna merki um setbálka meðfram þeim, þar sem heimamenn höfðu setið við vinnu og hvílst. Langeldurinn kom í ljós um leið og grasrótinni var flett af. Hann þekktist þegar í stað af teikningum Þorsteins Erlingsson- ar, þótt grjótið væri orðið mjög frostsprungið, því að það var fremur illa varið undir svo þunnum jarðvegi. Tíu til tólf flatar hellur voru í eldstæðinu og mátti sjá að kringum það höfðu hellur verið reknar niður á rönd, en þannig voru eldþrær myndaðar. Jarðvegurinn var blandaður sóti, viðarkolaösku og einstaka brotum af brenndum beinum. Lengd langeldsins var að minnsta kosti 1,2 m og breidd 0,6 m. Hann er því ekkert
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Breiðfirðingur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Breiðfirðingur
https://timarit.is/publication/1303

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.