Breiðfirðingur


Breiðfirðingur - 01.04.1998, Qupperneq 147

Breiðfirðingur - 01.04.1998, Qupperneq 147
MINNINGAR FRÁ BREIÐAFIRÐI 145 fylgdi arnarklónni, að ekki brynni sú smiðja, þar sem hún væri. Man ég það, að dag eftir dag sátu venjulega tvær konur eða tveir stálpaðir unglingar við að svíða hausa og lappir, en þriðji unglingurinn blés, það er að segja þandi belginn með stönginni. A ég margar minningar frá þessari vinnu, og ein- hvern veginn var það svo, að okkur leiddist hún ekki, þótt óþrifaleg væri sökum reyks, enda sögðum við hvert öðru sög- ur eftir því, sem við kunnum og höfðum uppi ýmislegt glens og gaman. Eldiviðurinn, sem notaður var við að svíða, var oftast kurl, en það voru niðurbútaðar birkihríslur, sem keyptar voru frá Hallsteinsnesi i Gufudalssveit, en í eigu þeirrar jarðar var og er allvíðáttumikill birkiskógur, og var oftast á sumri hverju sóttur þangað einn skipsfarmur af kurli. Sá annmarki var á eyjabúskap, að eyjarnar gáfu ekki af sér neinn eldivið, því að féð var að mestu haft í grindum, en á taði aðeins lömb, sem alin voru inni allan veturinn. Vegna fjöru- beitarinnar þótti ekki fært að hafa ærnar nema á grindum, en auðvitað var það litla tað, sem til féll nýtt sem eldiviður, og venjulega var á hverju hausti keyptur einn skipsfarmur af mó suður á Skarðsströnd, þótt um alllangan veg væri að sækja. Auk þess var svo gerður klíningur, en það var gert með þeim hætti, að kúamykja var borin í smáhauga á þeim litla eyjaparti, sem var ekki tún. A vorin voru þessi kúahlöss svo bleytt upp með vatni, síðan var þeim dreift í mjög litlar hrúgur á jörðina og sléttað úr með hvalbeinsspaða, sem var með tréskafti, og þurftu menn að standa álútir við verkið. Þegar þetta þornaði að nokkru, losnaði það frá jörðinni og var því þá snúið við, svo að það gegnþomaði. Ur þessu fengust kringlóttar flögur á stærð við lítinn disk. Þessi klíningur var síðan fluttur í hús til geymslu og þótti dágóður eldiviður, enda loguðu skánirnar vel, þótt ódrjúgar væru, og þurfti því að hafa mó, kurl eða spýtnamor, sem stundum rak á fjörur, til að mynda góða glóð. Kol man ég ekki að notuð væru að neinu ráði, nema til smíða. Af skólagöngu hafði ég lítið að segja. Að vísu var far- kennsla í eyjunum árið 1914, sem ég man eftir, en þá var ég of ungur til að njóta hennar. En þó minnist ég þess, að um tíma
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Breiðfirðingur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Breiðfirðingur
https://timarit.is/publication/1303

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.